Tavle

Kjell Arild Pollestad konstaterte i Vårt Land nylig noe vesentlig om det nedslående resultatet av den forlengst tapte profesjonskampen:

Før styrte legene helsevesenet, lærerne skolen og prestene kirken. Fremmedgjøringen og vantrivselen blant yrkesutøverne har alle disse stedene med byråkratiseringen å gjøre.

To danske foreldre til skolebarn klager sin nød til Politiken om at de selv ble rammet idet fenomenet gjorde seg gjeldende for dullionte gang: Deres barns dyktige lærer har sagt opp, og grunnen er byråkratiske bestemmelser vedrørende arbeidstid.

De to gjør en like viktig observasjon:

Hvorfor skal en af de vigtigste medarbejdergrupper i samfundet, der står for uddannelsen af næste generation, tvinges ind i stive og ikke-fleksible rammer, når udviklingen på resten af arbejdsmarkedet i mange år har bevæget sig i retning af fleksibilitet og frihed under ansvar med hjemmearbejdspladser og fleksibel arbejdstid?

Det er unektelig et paradoks at de tankekrevende yrkene som tidligere var preget av stor frihet, forsøkes organisert som industrien i gamle dager, mens privat sektor i våre dager finner det hensiktsmessig å betro sine medarbeidere en frihet man tidligere assosierte med akademia og kunstnere.

Sistnevnte har kopiert noe som fungerer, førstnevnte befinner seg i Bakvendtland.

 

http://www.vl.no/samfunn/vi-har-f%C3%A5tt-ny-statsreligion-1.301084

http://politiken.dk/debat/debatindlaeg/ECE2464062/saa-sagde-endnu-en-dygtig-laerer-farvel-til-folkeskolen/