Tavle

UDI-direktør Frode Forfang sier til Bergens Tidende at de nordiske landene tar imot flest asylsøkere i forhold til folketallet – noe enhver kan finne ut selv hvis man kan a) google, b) bruke en kalkulator til å dividere og c) konsentrere seg i et kvarter.

Direktøren har koll på kjensgjerningene, men tror tilsynelatende at noe som er vanskelig, egentlig er lett:

Hvis man ankommer Schengens yttergrense ved en internasjonal flyplass, og hvis man verken har reisedokumenter eller kan identifisere seg på annen måte, ville det være utenkelig at man bare blir vinket gjennom. Hvorfor skulle det være en forskjell om man ankommer Sicilia med en smuglerbåt?

Jo, nå skal du høre: Det er fordi de som kommer med smuglerbåten er mange, i sin beste alder, sterke, risikovillige, rede til å tåle ekstremt ubehag, og svært motiverte for ikke å avgi fingeravtrykk. De er kort sagt alt det vanlige flypassasjerer ikke er. Var ikke det opplagt? Wake up and smell the coffee. Man måtte kort sagt bruke tvangsmidler og bevæpning i et omfang som kunne få israelske grensevakter til å fortone seg som en gjeng slappfisker.

Forfang gir også til beste en leksjon i statsvitenskap og internasjonal politikk:

– Den skjeve fordelingen er et grunnleggende problem for hele asylsystemet i Europa. Det kommer til å presse seg frem en annen byrdefordeling mellom landene, sier Forfang.

Men hva om de landene som i dag nyter godt av andres godfjottethet, simpelthen unnlater å sette seg ved det forhandlingsbordet hvor en slik byrdefordeling skal forsøkes drøftet? Den overnasjonale prosessen som måtte påføre land større byrder enn de har i øyeblikket, vil åpenbart bli trenert etter beste evne.

Forfang synes å leve i en verden hvor suverene stater lar seg presse til å delta i en prosess som ikke kan unngå å ende med aksept for større byrder, med samme letthet som dyrene lot seg invitere til allmannamøte i Hakkebakkeskogen.

En mer rettferdig fordeling kan altså ikke presses frem av høytrykk eller nordavinden. Men politiske ledere som finner det for godt (hvilke?), kan prøve å presse andre land til å overta noe av sin egen byrde. Mon tro hva, say, Spanias statsminister ville si off the record til Sveriges hvis sistnevnte skulle ymte frempå om noe slikt? At han ikke måtte regne med å få flere med på sin egen dumskap?

Det som mer sannsynlig vil «presse seg frem», er at et land stenger grensene fordi velgerne forlanger det. For det nasjonale demokratiet kan fortsatt risikere å fungere. Det overnasjonale gjør det ikke, som enhver kan se.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Norge-pa-asyltoppen-3237816.html