Nytt

Det har falt både politikere og journalister tungt for brystet at kulturminister Torhild Widvey (H) i statsbudsjettet for 2015, vil kutte i pressestøtten. Widvey ønsker å kutte 50 millioner kroner. Pr i dag mottar norske medier mer enn 300 millioner kroner i produksjonstilskudd eller pressestøtte som det gjerne kalles når aviser setter sugerøret sitt ned i statskassen. Widvey forsøkte å kutte pressestøtten i fjor også – da med et kutt på 26 millioner, men Widvey og regjeringen måtte snu fordi Venstre og KrF ikke ville støtte forslaget. Dette fikk den kompakte majoritet i medie-Norge til å klappe og le.

Pressestøtten er ment å hjelpe lokalavisene og nummer 2-aviser med svak økonomi som den tidligere Arbeiderparti-avisen, Bergensavisen (BA). At det gis en viss støtte til lokalaviser er vel og bra, men støtten må ha et tak. Ingen aviser bør alene kunne få tildelt 30-40 millioner kroner.

Det verste er at ordningen også omfatter flere riksdekkende meningsbærende aviser. Det er faktisk disse avisene som mottar de største subsidiene. Dagsavisen, Klassekampen, Nationen og Vårt Land – samt nevnte BA – altså kun fem aviser, stikker av med brorparten av pressestøtten.

Pressestøtten er både urettferdig og konkurransevridende fordi enkelte mediehus får beløp på 100 millioner kroner, mens andre ikke får noe som helst. Dette kan skje fordi kriteriene for å få pressestøtte ikke er objektive størrelser som opplag og antall abonnenter, men delvis vurderes ut fra skjønn. Slik har den kristne opposisjonsavisen Norge i dag mistet pressestøtten, mens andre får titalls millioner.

Sjefsredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes er også administrerende direktør i Mentor Medier AS som blant annet eier Vårt Land og Dagsavisen. Mentor Medier er landets største mottaker av pressestøtte og vil i år suge opp over 100 millioner kroner fra statskassen. Ikke rart Helge Simonnes rynker pannen og er bekymret for den nye regjeringens mediepolitikk.

Medie-Norge står samlet i fordømmelsen av kulturministerens forslag, men argumentasjonen kan fremstå som noe pussig enkelte ganger. Adresseavisen skriver 13.10.

Aviser som mottar det meste av pressestøtten, som Vårt Land, Dagsavisen, Nationen og Klassekampen, blir verken friere eller bedre av å kutte halve staben eller i verste fall legge ned.

Man må faktisk kutte staben, eller i verste fall legge ned om folk ikke kjøper avisen.  Pressestøtten var vel aldri ment som sysselsettingstiltak? Mindre  til subsidiegrossistene er også et insitament til de som får lite eller ingenting fra før.

Av politikerne er Bård Vegar Solhjell (SV) en av dem som har engasjert seg mest i å bevare denne urettferdige ordningen med pressestøtte. Senest på lørdag gikk han ut i Dagbladet for å be Venstre og KrF om å skrote Thorhild Widveys og regjeringens pressekutt. Solhjell har en noe underlig og pompøs innfallsvinkel til pressestøtten

– Dette er året vi feirer Grunnlovens 200 første år, og så er ytringsfriheten under press som følge av regjeringens politikk.

Ytringsfriheten er slett ikke under press fordi om man kutter i pressestøtten, snarere tvert imot. Det er helt andre grunner til at ytringsfriheten er under press. Det vet alle. Grunnlovsparagraf nummer 100 forutsetter aldeles ikke at staten skal subsidiere noens meninger med millioner av kroner. Det vet også Bård Vegar Solhjell. Jeg mistenker Solhjell for å snakke for sin egen syke sosialist-mor. Hun får  alltid slik god støtte og overdreven omtale i de subsidierte medier.

Det beste er meningsbærende aviser som er økonomisk uavhengige. Det er ikke de statsfinansierte, men de frie medier som søker å fortelle sannheten. Slik er det overalt i verden – også i Norge.