Nytt

Hvis VG fortsetter å falle i samme tempo vil papiravisen være borte om fem år. Så fort svinner opplaget når fallet er på over 10 prosent i året. (Kanskje disse tallene også skulle sette en støkk i folk som bagatelliserer befolkningsøkningen?)

Noen og enhver trenger å høre hva noen prosent årlig blir over tid.

DN på lederplass:

Fortsetter fallet med like stort tempo som det har gjort siden 2002, vil papiropplaget for VG være null om fem år. Det er tidshorisonten for overgangen til heldigital publisering.

Men vil inntektene fra heldigital publisering kunne kompensere for bortfallet av papiravisen? Foreløpig utgjør inntektene fra digitale abonnenter bare noen prosent av totalen. Avisene er på etterslep, og pressestøtten forsinker omstillingen.

Det forsto den nye regjeringen og ville redusere støtten gradvis, men den lot seg presse av KrF og Venstre til å la være. Det kan på sikt bli dyrt for pressen. Spesielt når de største mottagerne bruker pengene til å starte opp igjen nedlagte aviser.

«Konkurranse»?

Nå viser det seg at Mentor Media som eier Vårt Land og Dagsavisen bruker pengene til å blåse liv i nedlagte aviser, som i sin tur truer nummer 1-aviser.

Det har skjedd i Drammen der Mentor Media har startet opp igjen avisen Fremtiden som gikk inn i 2000. Drammens Tidende har siden vært enerådende. Nå har avisen fått «konkurranse», men det er med statlige penger i ryggen.

Mentor Media stikker av med 30 prosent av pressestøtten på 300 millioner kroner.

Dagsavisen og Vårt Land hadde et samlet opplag på 47.000 eksemplarer, og for det mottok de 87 millioner kroner i offentlig støtte.

Det er nesten 2.000 kroner per leser.

Selv har administrerende direktør og redaktør Helge Simonnes 1,8 mill i årslønn.

Kreativ destruksjon

Svaret på papiravisenes fall må være kreativ destruksjon, dvs støtten må trappes ned og heller brukes til å støtte digital omlegging. Dette har vært mantraet i mange år.

Med endringstempoet vi nå ser, blir kreativ destruksjon uunngåelig. Det fines en politisk smertegrense for hvor mye en stadig krympende leserskare kan støttes før absurditetene blir åpenbare – for den sittende regjering og dens støttepartier og for eventuelle andre regjeringer.

Med pressestøtten i ryggen kan Simonnes gå motsatt vei og hevde at det er konkurranse. Konkurransen i Drammen er like kunstig som det påståtte mediemangfoldet til meningsavisene.

Nå murrer klubben i Drammens Tidende:

– Det er et paradoks at man bruker pressestøtte for å etablere konkurranse i Drammen, hvis de konkurrer ut de som allerede sliter i et lokalt marked, sier klubbleder for redaksjonsklubben i Drammens Tidende, Arild Hansen, som understreker at journalistene setter pris på konkurranse faglig sett.

Administrerende direktør i Dagsavisen, Eirik Lysholm, greier å iføre seg offerrollen.

– Det ville være et paradoks hvis pressestøtteavisene skal være de eneste avisene som ikke får lov til å få flere lesere fordi vi mottar pressestøtte, sier han.

Bare siden 2005 har Dagsavisen mottatt 367 millioner kroner i pressestøtte.

Prosjektet i Drammen har resultert i 1.300 abonnenter, mot Drammens Tidendes 28.000. Men marginene er små, og DT  mistet 2089 eksemplarer i fjor.

Med pressestøtten i ryggen kan Dagsavisen og Mentor Media starte opp prosjekter som senker aviser som er liv laga. De kaller det konkurranse, men det er i realiteten det motsatte.

 

Kilder: DN; Møter motgang med papir av Mathilde Becker Aarseth, og DN leder.