Nytt

Nedenfor er en oppsummering av den blå regjeringens foreslåtte statsbudsjett for 2015. 17 milliarder flere oljepenger foreslås brukt sammenlignet med 2014. Det betyr en oljepengebruk på 3 prosent, opp fra 2,8 prosent i år.

Skatter og avgifter

  • Lønnsinntekter under 552,300 kroner frigjøres for toppskatt i budsjettet for 2015 (opp fra 527,4000 kr i 2014).
  • Bunnfradraget i formueskatten går opp fra 1 til 1,2 millioner kroner, mens formuesskatten går ned fra 1 til 0,75 prosent.
  • Uføretrygdede foreslås å bli skattet likt som vanlige lønnsmottakere. Tanken er å få flere ut i arbeidslivet.
  • Frikortgrensen heves til 50.000 kroner.
  • Grensen for tollfri netthandel går opp fra 200 til 500 kroner.
  • Økning av både alkohol- og tobakksavgifter på mellom 2,1 og 2,2 prosent, i takt med den generelle prisstigningen, og det samme for alkoholfrie drikkevarer.
  • Avgiftsøkning på 2,1 prosent for sjokolade- og sukkervarer.
  • Avgiftsøkning på drikkevareemballasje (grunnavgift opp 1,8 pst., samt miljøavgifter opp mellom 2,1 og 2,3 pst.).
  • Økning på 2,1 prosent av engangsavgifter for personbiler, og 2,4 for traktorer og mopeder. Derimot reduksjon av tilsvarende avgifter for motorsykler og snøscootere. Årsavgiften for dieselbiler øker med mellom 2,1 og 2,2 prosent, mens denne blir fjernet helt for campingvogner.
  • Omregistreringsavgiften (når biler skifter eier) senkes i snitt med 35 prosent. Det varsler et prisfall på bruktbiler.
  • Reduksjonen i skatter gavner først og fremst de med mye på bok. Ifølge tall fra SSB, gjengitt av VG, vil de 25 prosent rikeste i landet nyte 76 prosent av alle de foreslåtte skattekuttene.
  • Skatteklasse to (for ektepar) utfases. For de berørte innebærer dette en skatteskjerpelse på 6000 kroner.

Helse, eldre og familie

  • Økte bevilgninger til Helse- og omsorgsdepartementet (opp ca. 17 milliarder kroner eller 10,6 prosent).
  • Ca. 13 milliarder flere kroner går til spesialhelsetjenesten (somatiske og psykriatiske sykehus, samt ambulansetjenesten).
  • Pensjoner under Statens pensjonskasse vokser med ca. 1,5 milliarder eller 14,8 prosent.
  • Det foreslås 500 millioner kroner mer til eldreomsorg.
  • Kontantstøtten og barnetrygden vil forbli uendret. Det betyr en de facto nedgang om en tar prisstigningen på 2 prosent med i beregningene.
  • Det årlige barnetillegget til uføre legges om. Dagens ordning gir rett til en støtte på inntil 35.548 kroner. Den nye satsen blir 7020 kroner per barn.
  • 200 millioner ekstra til satsning på rus og psykisk helse.
  • 300 millioner kroner ekstra til brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som forenkler hverdagen til personer med nedsatt funksjonsevne.
  • 150 millioner kroner ekstra til barnevernet for å møte et økende behov.
  • 27 millioner kroner ekstra settes av til tannhelsetjenester.
  • Gebyret på å ikke møte opp til avtalt legetime skrus opp fra 320 til 640 kroner.

Barnehage, skole, utdanning og forskning

  • Kunnskapsdepartementet bevilges 6,5 prosent mer. Regjeringen erklærer dette som et av deres store satsningsområder.
  • Det foreslås en voldsom investering innen forskning og utvikling med en økning på 19,1 prosent fra 2014. Hele 700 millioner av denne økningen (som til sammen utgjør ca. 2,1 milliarder) øremerkes dog til EUs rammeprogram for forskning (hvor norske institusjoner må søke om midlene på lik fot med institusjoner fra andre land).
  • Økte bevilgninger på 18,5 prosent til barnehager, 6,8 til grunnskolen, 5,5 til voksenopplæring, og 5,3 til høyere utdanning og fagskoleutdanning.
  • Mer satsning ønskes på videreutdanning av lærere og kompetansebygging av ansatte i barnehager og skoler.
  • Innen barnehagen øker maksprisen fra 2480 til 2580 kroner månedlig. Samtidig ønskes imidlertid et pristak på 7 prosent av familiens samlede inntekt, og et prosjekt med gratis kjernetid i barnehagen bevilges 20 millioner kroner ekstra.
  • Det foreslås et kutt på 35 millioner kroner til norske folkehøgskoler.
  • Studenter får stadig ingen 11 måneders studiestøtte. Regjeringen vil også øke renten på studielån med 0,25 prosentpoeng. Derimot valutajusteres stipend og lån til skolepenger for norske studenter i utlandet.
  • Det innføres skolepenger for internasjonale studenter utenfor EU/EØS.
  • En økning på 307 kr i månedlig studiestøtte (mot en økning på 375 kr i fjor) fremlegges. Det vil bety lån og stipend for studenter på tilsammen 100,920 kr årlig.
  • 1500 nye studentboliger planlegges bygget i 2015, noe Norsk studentorganisasjon (NSO) mener klart underskrider behovet.

Justis og beredskap

  • Bevilgninger til politi, påtalemyndigheter og rettsvesen heves med 420 millioner kroner.
  • Det vil blant annet opprettes 350 nye stillinger for politiutdannede, 50 for påtalejurister innen politiet, og dessuten tilrettelegges for flere stillinger i PST.
  • Regjeringen vil utvide fengselskapasiteten gjennom å opprette 41 nye fengselsplasser i Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø, samt et ungdomsfengsel på Eidsvoll.
  • Det ønskes en samarbeidsavtale med Nederland om leie av fengselsplasser.

Asyl, innvandring og integrering

  • Regjeringen ønsker å ta imot 1,000 flyktninger fra Syria i 2015, men også å sende ut minst 7,500 ulovlige innvandrere (til dette formål går 30 millioner ekstra til Oslo-politiets utlendingsenhet).
  • Det vil bygges 90 nye lukkede plasser på Trandum utlendingsinternat, og et utreisesenter på Gardermoen.
  • 810 millioner kroner ekstra legges på bordet til integrering og mangfold. Mesteparten av dette er tiltenkt bosetting av flyktninger.

Forvar, utenrikspolitikk og bistand

  • En 3,4 prosents økning (1,46 milliarder) foreslås innen forsvarsbudsjettet. Primært vil dette gå til kjøp av F-35-kampfly, utvikling av missilsystemet Joint Strike Missile (JSM), og bedret responstid på helikopterberedskapen.
  • Midler til internasjonal bistand heves med litt over 1 milliard kroner (dvs. 3 prosent). Det vil settes inn mer innsats på humanitær bistand, utdanning og næringsutvikling i utviklingsland, og global helse.
  • Utenriksdepartementets budsjett vokser med 6,4 prosent, men regjeringen kommenterer her at dette i hovedsak skyldes økte utgifter til finansieringsordningene til EØS.

Kultur

  • Kulturbudsjettet går opp med ca. 260 millioner kroner, tilsvarende en økning på 2,1 prosent.
  • Hvert år pleier NRK-lisensen å stige, men regjeringen foreslår at den i 2015 skal stå på stedet hvil (altså en videreføring av 2,729 kroner). Det til tross for årets prisstigning på 2 prosent. Kringkastingssjefen varsler kutt på 300 millioner kroner.
  • Den direkte pressestøtten foreslås kuttet med 16 prosent (til sammen 50 millioner kroner), og i tillegg ønskes en introduksjon av moms på papiraviser på 8 prosent.
  • Flere bevilgninger foreslås innen samfunns- og frivillighetsformål (103 millioner ekstra), idrettsformål (332 millioner ekstra), og generelle kulturformål (122 millioner ekstra).
  • Den norske kirke får en økning på 23 millioner, frem 6,5 prosent.
  • Det foreslås å øke bevilgningene til folkebibliotekene med 20 millioner kroner.

Olje, klima og miljø

  • Det ønskes en storstilt satsning på teknologiutvikling innen klima og miljø. 12,75 milliarder mer enn opprinnelig planlagt foreslås satt av til Klimateknologifondet over de neste tre årene.
  • Det kuttes i nasjonalt skogvern med 211 millioner kroner.
  • Bevilgninger til bevaring av regnskoger gjennom bistandsbevilgninger går opp med 134 millioner kroner.
  • 8,7 milliarder mer settes av til petroleumssektoren, en oppgang på 26 prosent fra 2014.
  • Midler til CO2-håndtering innen oljenæringen foreslås kuttet med 8,4 prosent.

Annet

  • Samferdselsbudsjettet øker med 10 prosent fra 2014 (til et samlet budsjett på 55 milliarder kroner). 8 milliarder øremerkes «store vegprosjekter». Hovedprosjektene er lokalisert i Nordland/Troms, Hedmark og Hordaland.
  • Den blå regjeringen vil avse 22 milliarder på kollektivtransport i 2015, opp 8,5 prosent fra 2014. Brorparten av dette – hele 17,7 milliarder – vil gå til Jernbaneverket.
  • Regjeringen foreslår en reform for avbyråkratisering og effektivisering fra og med 2015, og i det henseende ønskes det å bli trukket 1,4 milliarder i 2015.
  • Forslag fremmes om 6,2 milliarder ekstra til kommunesektoren, hvorav 4,4 milliarder skal være frie inntekter. En større andel vil gis til kommuner med positiv befolkningsvekst.
  • 500 millioner kroner settes av til digitalisering av offentlig sektor.
  • Distrikts- og regionalpolitikken kuttes med 230 millioner kroner.
  • Landbruks -og matdepartementet vil, dersom forslaget i budsjettet står, få ca. 275 millioner kroner mindre å rutte med i 2015 enn i år.