For en mannsalder siden ble det som ledd i et universitetsopplegg gjort en undersøkelse blant stortingsrepresentanter om forståelsen av ordet prioritering. Studien avslørte at de fleste politikerne på rikets øverste nivå ikke forsto ordets egentlige betydning. 

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjennom revidert budsjett demonstrert at heller ikke de begriper hva prioritering innebærer. I en tid med lav arbeidsløshet og lite ledig kapasitet i produksjonslivet, pøser regjeringen på med å bruke nye 56 milliarder kroner, noe som gjøres ved å tappe Oljefondet.

I fjor høst advarte finansminister Trygve Slagsvold Vedum mot å bruke mer oljepenger da statsbudsjettet ble behandlet. Han skrøt av at budsjettet forutsatte mindre oljepengebruk enn Solberg-regjeringens siste budsjett, men det var lite å skryte av. Solberg brukte mye oljepenger for å dekke korona-kostnadene, noe Støre/Vedum slipper.

Regjeringen legger seg nå tett under handlingsregelens tak på 3 prosent av oljefondsavkastningen. Men som følge av kronens svekkede stilling øker Oljefondets hovedstol sterkt i verdi, målt i norske kroner. Derfor er det ikke tilstrekkelig alene å måle uttaket i prosent. Det er kronene som teller. Og de teller mer og mer. En voksende andel av statens utgifter dekkes av oljepenger. Utviklingen går fra galt til verre.

Regjeringen holdt igjen i fjor høst, av hensyn til prisstigningen. Etter å ha bommet totalt i beregnet prisstigning, 2,8 prosent, mot et nytt anslag nå på 5,4 prosent, pøser regjeringen på med enda mer penger. Men når en regjering fører en altfor løssluppen finanspolitikk, må Norges Bank rette opp skadene gjennom pengepolitikken – det vil si rentene. Slagsvold Vedum overlater til Ida Wolden Bache å begrense skadevirkningene.

Finansministeren begrunner den økte pengebruken med at statlige virksomheter må kompenseres for større prisstigning enn ventet. Tenk om han heller kunne be statens etater effektivisere driften såpass at aktiviteten kunne opprettholdes likevel. Når inflasjonen gir næringslivet økte kostnader og det ikke er mulig å ta dette igjen i egne salgspriser, må det effektiviseres. Dét slipper offentlig sektor, som med finansministerens hjelp kan forgripe seg enda mer på oljefondet og andres verdiskapning.

NRK er et eksempel på regjeringens manglende vilje til prioritering. Nå økes bevilgningene til statskanalen med 130 millioner kroner. Og det skjer i en tid med fallende folkelig interesse for NRK. Stadig færre gidder å se stats-tv og lytte til NRKs radiokanaler, men regjeringen øser ut mer penger. Staten tar vare på sitt og sine.

De nye 56 oljemilliardene kommer i tillegg til at regjeringen har fått Stortinget med på å øke skattene med 50 milliarder. Staten skor seg, mens folk flest vil få det dårligere også i år. Regjeringens anslåtte prisstigning øker nemlig mer enn det lønnsoppgjøret gir.

22 milliarder til våpen og humanitær bistand til Ukraina skaper ikke prispress i Norge. Og om vi skal ta hånd om 40.000 flyktninger derfra, tror vi heller ikke at økt statlig medfølgende pengebruk presser prisene særlig mye.

Det er alt det andre, hvor penger vris fra investeringer til forbruk, som skaper prispress. Og enda mer penger til tvilsomme formål blir det når regjeringen har forhandlet seg ferdig med SV. Da blir det enda mer klimapolitikk og kamp mot innbilte problemer.

Staten beriker seg og tar hånd om stadig mer av folkets verdiskapning – samtidig som folket selv må sette tæring etter næring. Staten er steinrik, mens det for stadig flere nordmenn ikke er noen opplagt sak å ha nok og næringsrik mat på bordet hver dag.

Ap/Sp-staten avslører seg ved å utbytte folket – og berike seg selv.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.