Det er den største masseflukten i den 3,5 år lange borgerkrigen. Tyrkia er overveldet og har begrenset grenseovergangene fra ni til to. Det har skapt friksjoner med Kurdistans Arbeiderparti.

Den store strømmen har utløst empati hos kurdere på den annen side av grensen. Når tyrkisk sikkerhetspoliti opptrer brutalt, skaper det sinne hos de tyrkiske kurdere. For kurdere er blod tykkere enn statsborgerskap.

Skulle Tyrkia innta en mer fiendtlig holdning til kurderne vil det kunne utløse alvorlig friksjon med landets egne kurdere.

En strøm går også andre veien: kurdere har strømmet over grensa til den beleirede byen Kobani for å hjelpe til med å forsvare den mot ISIS.

Men kurderne har ikke de tunge våpnene ISIS har. ISIS har tatt 60 kurdiske landsbyer de siste dagene og dreper sivile like bestialsk som før. Skulle Kobani falle og kurderne bli utsatt for omfattende overgrep kan det få konsekvenser for forholdet til USA.

Hvis Obama mente noe med sine ord om krig mot ISIS, burde han vise det nå: Kurderne venter bare på kavaleriet. Hvis det ikke kommer vil Obama bli avslørt som en bløffmaker, en som ikke mener hva han sier. Det er det allerede alvorlig tvil om.

Skal anti-Isis-fronten holde må Obama vise at han mener alvor. Eller er det underliggende premiss for alle landene at det skal bare vært prat og lite action? I så fall vil falske løfter gi volden en ny omdreining: ISIS vil raskt oppdage at truslene var tomme, og deres ofre og motstandere vil bittert erkjenne at de er expendable, noen som kan ofres på storpolitikkens alter. Et slikt svik tåler hverken USA eller Vesten.

 

http://edition.cnn.com/2014/09/22/world/meast/syria-civil-war/