Tavle

En rektor på Sørlandet fjernet et bilde av De ti bud fordi «en besøkende på skolen klaget bildet inn for Fylkesmannen», dog uten at bildet ble pålagt fjernet – formodentlig i den tro, ledsaget av frykten for flere klager, at dette tiltaket i det lange løp var en slags minste motstands vei.

Men verden forandrer seg, selv vårt eget lille hjørne av den, og minste motstands vei er ikke like lett å finne som før. Over hundre personer har protestert mot fjerningen, med en god – om enn i hovedsak museal ‐ begrunnelse:

«Selv om vi i dag som moderne familier er bevisste nok til å kunne lære barna våre om å være åpen, om å være grei, og vis respekt til alle kulturer rundt oss i samfunnet, så må vi ikke bli historieløse med å rive ned vår nære fortid».

Initiativtageren til protesten utdyper, noe mindre musealt:

– Jeg mener bare at det nytter ikke å ta vekk alle slike ting i frykt for å støte noen. Vi må heller presentere ungene våre for det de skal møte seinere i livet. Heng heller opp andre ting i tillegg, Kardemomme-loven eller humanetiske skrifter. Men vi kan ikke bare renske alt vekk. Hva står vi igjen med da?

Svaret på det spørsmålet lyder: intethetens og nihilismens perfeksjon, som det neppe er mange som har beskrevet bedre enn Elias Canetti:

Det jeg avskyr mest med filosofene er uttømmingsprosessen som finner sted i deres tankegang. Jo oftere og med større behendighet de benytter sine fundamentale begreper, desto mindre blir det igjen av verden omkring dem. De er som barbarer i et stort og fornemt slott fullt av vidunderlige verker. Der står de i kortermede skjorter og kaster alt ut av vinduet, metodisk og ubønnhørlig: stoler, malerier, tallerkener, dyr og barn, helt til det ikke er annet enn tomme rom igjen. Av og til blir også dørene og vinduene fjernet med det samme. Det tomme huset blir stående tilbake. Og så innbiller de seg at denne herjingen har ført til en forbedring.

http://nrk.no/sorlandet/kampanje-for-de-ti-bud-1.11895496

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også