Det hender ikke ofte, men innimellom gjør jeg det: titter på blomster som vokser på egen grunn, som regel mens jeg etter evne styrer unna dem med gressklipperen, eller i andres hager og langs veien mens jeg drar i den medfølgende fuglehunden og prøver å late som om den er iallfall sånn noenlunde veloppdragen. Blomster […]
For å lese denne artikkelen nå, må du bli abonnent eller logge inn hvis du allerede er. Artikkelen blir forøvrig frigitt 12 timer etter publisering.

Les også

-
-
-
-
-