Det hender ikke ofte, men innimellom gjør jeg det: titter på blomster som vokser på egen grunn, som regel mens jeg etter evne styrer unna dem med gressklipperen, eller i andres hager og langs veien mens jeg drar i den medfølgende fuglehunden og prøver å late som om den er iallfall sånn noenlunde veloppdragen. Blomster […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
