Sakset/Fra hofta

Sondre Lindahl heter en forsker som vet å fortelle at det er høyst usannsynlig at ISIS skulle velge å angripe Norge. USA derimot har vært i krig med den islamske verden og den tredje verden de siste hundre år, og den er en korrelasjon mellom terror og USAs intervensjoner.

Hørt den før? Gamle venstreradikale «blame it on the US»-teorier lever i beste velgående, nå under islamismens og jihads oppstigende sol.

 

Tar vi situasjonen slik den ble beskrevet påpressekonferensen av PST og Justisministeren, gir det lite mening å knytte konflikten i Syria til et potensielt angrep i Norge.

Sammenheng mellom politiske mål og terrorangrep

11. september var bare det siste angrepet i en voldsspiral mellom Al-Qaida og USA som hadde pågått gjennom hele 90-tallet. Bombene i London og Madrid ble plassert som en voldelig protest mot Storbritannia og Spanias involvering i Irak.
En grundig studie gjennomført i USA på slutten av 90-tallet, fant at hvert terrorangrep mot amerikanske interesser de siste hundre årene kom som direkte resultat av landets intervensjoner i andre land. Det var altså en sammenheng mellom rent politiske mål og terrorangrep.
Fra et analytisk standpunkt er det svært vanskelig å se hva en opprørsgruppe i Syria skulle tjene på å angripe et mål i Norge.

Østen er rød het det i gamle dager. Nå er det Midtøsten som er rød, av blod, men det er ingen grunn til engstelse, forsikrer Lindahl. Han minner om NUPI-forsker Henrik Thune som rykket ut i Dagbladet for en tid tilbake og forsikret at krigene i Midtøsten ikke hadde noe med Allah å gjøre.

Vi lever i ubegrunnet frykt og Lindahl vil fordrive den.

Om noe så viser forskning på emnet at religion spiller en langt mindre rolle enn det man får inntrykk av.
For sekulære land som Norge, er det ikke overraskende at religiøst inspirert retorikk skremmer og gir inntrykk av ekstremisme.
I islam eksisterer ikke det samme skillet mellom religion og politikk, og ulike gruppers retorikk er nødvendigvis preget av et religiøst budskap.
Problemet med denne typen argumentasjon er at det skaper en fryktkultur – som langt på vei er ubegrunnet.

Ubegrunnet frykt fører til unødvendige tiltak
Terrorisme er ikke en eksistensiell trussel som det ble gitt inntrykk av etter 11. september. Setter vi terrotrusselen i perspektiv, ser vi at nesten alle terrorangrep skjer i områder hvor det er pågående konflikter. I tillegg er risikoen for å dø av et lynnedslag, eller drukne i badekaret, større enn risikoen for å dø i et terrorangrep.

Sover man bedre etter å ha lest Lindahls kronikk?

Jeg trodde et øyeblikk at dette var studentikos amatørisme, men leser så: ph.d.-kandidat ved Universitetet i Otago, New Zealand, og redaksjonsassistent for essaysamlingen Routledge Handbook of Critical Terrorism Studies