Sakset/Fra hofta

Nasir Ahmed skriver i en artikkel i Aftenposten at terroren truer hele det norske folket. Jatakk, det har vi fått med oss.

«Står vi samlet som ett folk taper terroristene», mener Nasir Ahmed. Nei Ahmed, dessverre blir det for enkelt.

Terroristene taper bare hvis de blir pågrepet før de får utført terrorangrepet. Terrorister er heller ikke så nøye på hvem som går med i dragsuget. Collateral damage brukes kynisk. Se bare hvordan Hamas bruker befolkningen som skjold.

«Den norske muslimen lever under et emosjonelt press og ser ikke til å få fred.» Hvem retter Nasir Ahmed denne anklagen mot? Terroristene eller Aftenpostens lesere? Er dette også vår feil? Hva med nordmenns fred? Jeg gleder meg ikke til å tilbringe tid på bussterminal og flyplass imorgen.

Det er illevarslende at en annen av kommentarene oppfordrer Statistisk Sentralbyrå til å utrede hvor mange potensielle terrorister – muslimer – Norge kan ha på sikt.

Dette er bekymringsverdige tegn til splittelse av samfunnet i ulike grupper, en splittelse som bare vil skape mer hat og i verste fall vold.

Nasir2-Pujj9aivix

Nasir Ahmed

Ah, der var det igjen. Hintet om fremtidig vold i et splittet samfunn. Nasir Ahmed burde jobbe intenst for å hindre selvsegregering og parallellsamfunn. Han kommer ikke engang innpå spørsmålet «hvorfor trues Norge av terrorisme?»

Norske muslimer har under hele deres hellige måned Ramadan, søkt indre ro og bedt om fred for hele menneskeheten. Men hverken ro eller fred har de kunnet få.

Horrible og hjerteskjærende reportasjer og bilder fra Gaza, hvor uskyldige barn er blitt drept av israelske flyangrep, har for mange vært en stor påkjenning.

Hvem er ansvarlige for manglende indre ro og fred? Det var vel Hamas som sendte raketter mot Israel under Ramadan? Det skriver Nasir Ahmed intet om. Man får nesten følelsen av at man som nordmann har gjort noe galt her, selv om Norge ikke er innblandet i Gaza-Israelkonflikten på noen som helst måte. Han burde heller takke norsk media for deres urokkelige og endesløse palestinaengasjement.

Det er et paradoks at mens det har strømmet til med fordømmelser og avstand fra terror fra flere muslimske skikkelser (fordi de har følt en viss forventning), har deres egne moskeer på den andre siden blitt utpekt som mulig terrormål.

Hvorfor er dette er paradoks? Nordmenn har også fordømt og tatt avstand fra terror, men det er altså ikke et paradoks at slottet (!) er stengt i et av verdens fredeligste og tryggeste land? Mener Ahmed at norske muslimer ikke har fortjent islamsk terrorisme?

De horrible terrorangrepene den 22. juli 2011 bragte nasjonen sammen og skapte et samhold fullt av kjærlighet og gjensidig respekt. Men dessverre har noe av det samholdet raknet, og vi er igjen vitner til hatytringer og til dels -handlinger. Nylig skal en jente ha blitt forsøkt kvalt av en kvinne som hadde lest om terrortrusselen. Grunnen skal ha vært at jenta var muslim – hun brukte hijab.

Denne kvelningsepisoden har jeg ikke fått med meg og det vedlegges ingen lenke. Uansett er det tydelig at Ahmed bidrar med sitt til «splittelsen» av samfunnet ved å hause opp stemningen med et slikt utsagn. Det minner om de tomme påstandene om angrepene på muslimer etter at bomben gikk av ved regjeringsbygget.

Å skape ubalanse i et sivilisert og mangfoldig samfunn er terroristenes primære hensikt. Vi må derfor stå samlet i denne prekære situasjonen.

Norske muslimer er like berørte av terrortrusselen som en vanlig borger er. La oss derfor åpenhjertig og kollektivt glede oss over muslimenes høytidsdag.

Jeg tror ikke et øyeblikk at terroristenes mål bare er å «skape ubalanse» i samfunnet. Dette er ikke enkelthendelser eller ungdomsopprør eller 1968. Ikke blir denne trusselen borte i løpet av en uke heller. Den er kommet for å bli. Det er intet oppgjør med islamister i Ahmeds artikkel. De er bare «terrorister». Helt uten agenda annet ennå «skape ubalanse».

Nasir Ahmed er arbeiderpartipolitiker. Men han henvender seg til «sine» både i uttrykksform og vinkling på artikkelen. Jeg finner ikke noe felles ståsted annet enn at jeg er sint og lei meg over at Norge ikke lenger er et trygt land og at jeg kommer til å tilbringe hele morgendagen med å se meg over skulderen.