Tavle

Kaoskreftene er i aksjon. De er egentlig avskaffet i den postmoderne verden så vi må gå tilbake til da de var en naturlig del av verden. Her brukes beskrivelser av disse kreftene i norrøn mytologi – Yggdrasil – verdenstreet.

Wikipedia har den korte versjonen:

Yggdrasil-asken bæres av tre lange røtter. Disse går gjennom tre forskjellige verdener, og ved hver rot ligger en brønn. Den ene roten er hos æsene. Her ligger brønnen Urdarbrunn, hvor nornene holder til, og hvor æsene daglig holder ting. Den andre roten er hos rimtussene. Her ligger Mimesbrunn, som er kilde til vett og visdom, og som eies av den kloke Mime. Den tredje roten er i Nivlheim, og her ligger brønnen Kvergjelme. I Kvergjelme ligger en mengde ormer, anført av den fryktelige Nidhogg, og gnager på roten. De truer slik med å ødelegge treet.

I denne fremstillingen brukes røtter, ormer og gnaging i overført betydning.

Kaoskreftene holder med andre ord til i Nivlheim, men det er alltids en Loke. Hva er det som gnager “ormene” i Nivlheim?

Massemedia promoterer globaliseringsidealer, noe som sliter på innfødte kulturer og verdier. Oppfatning av kulturell erosjon har ført til reaksjonær forurettethet. De som mener seg forlatt eller fremmedgjort av den fremvoksende liberale orden vil rette vreden utad for å rette opp oppfattet ydmykelse og gjenvinne egenverdi. Enkelte mener også at de i kraft av sin religion eller sivilisasjon har forrang fremfor andre mennesker. Når livssituasjonen ikke stemmer overens med dette bilde av forrang, så utløses den hellige vrede rettet mot det liberale Vesten.

De forurettede

Kinesiske ledere mener at de er ydmyket av Vesten og ser behovet for å igjen erobre sin rette plass som Midtens rike hvor øvrige verdensledere møter opp for kowtow. Putin og mange russere mener de er en egen sivilisasjon med en naturlig plass som stormakt og føler seg krenket av Vesten. Perserne vil dominere området rund Den persiske gulf opp til Libanon, og de er også krenket av Store satan (USA). Vi må selvfølgelig ikke glemme islamistene som er ydmyket både her og der og vil ha tilbake islams gyldne tid, som ikke var så veldig gylden for de som ble utsatt for den.  Det kan oppstå andre grupper som føler seg forurettet og vil ha tilbake sin “rettmessige plass” i verden.

Putins spill i Ukraina, Kina i Sør-Kinahavet, Kalifatet og Iran i Midt-Østen handler ikke bare om forurettethet, men også om geopolitikk og makt. Kaoskreftene har lite til overs for hverandre, men vet å spille på lag når det kan kaste en skiftenøkkel inn i Vesten eller USAs politikk. De er også for svake til å utfordre USA og Vestens militærmakt direkte, men tar en bit her og en bit der når Vesten er opptatt med andre saker. De følger med og slår til når de oppdager svakheter, feilbedømninger og innenpolitiske begrensninger som reduserer risikoen for straffereaksjoner.

De vil også søke å svekke vestlige allianser, mens de forsøker å etablere allianser med grupper som er sympatisk, enten det er den sterke mann eller en plass i offerhierarkiet som utløser sympatien.

Krig i en eller annen størrelse vil forsøkt unngått, mens skjulte aksjoner (“grønne menn”- 5. kolonister), økonomisk aggresjon, vætrinærkontroller ol, kyberangrep – bla hacker aktivister og bruk av ressurser (gass, ol) kan bli brukt som virkemiddel i konfliktene. Naboene vil være de nærmeste til å merke de forurettedes innsats for å gjenvinne tapt storhet.

Overfor grupper i Vesten kan de spille på flere strenger. Det er mange som beundrer en sterk mann som står opp for tradisjonelle verdier. Den forurettede kan også spille offer og kan derved appellere til “de gode” som reagerer emensjonelt på den forurettedes klager. Så vær klar for geopolitikk forkledd som psykodrama de neste årtier.

Som i norrøn mytologi vil allianser skifte som konsekvens av interesser og utfordringer. De forurettede kan skape  allianser med personer og grupper internt i Vesten, samtidig som de er i konfrontasjon med de samme land eller grupper av land. Situasjonen er og vil forbli uoversiktlig. Higen etter makt og erkjennelse kan skape de merkeligste sengekamerater.

Håp er ingen strategi

Hva kan så gjøre med aktiviteten i Nivlheim rettet mot verdenstreet Yggdrasil?

Innledningsvis er det nødvendig å erkjenne at man har et problem – eller flere, dernest definere problemets omfang og til slutt hvorledes dette skal håndteres – en strategi eller flere. Trenger man flere, så må de ikke virke mot hverandre, men mot fienden.

Det er ikke nok å håpe – håp er ingen strategi.

Det vil også være en fordel med styrkede internasjonale institusjoner og normer for å unngå fri manipulering av disse, som f.eks at overgripere ikke kan ha plass i FNs menneskerettskommite.

Avskrekking har sannsynligvis liten virkning, mens seighet kan forbedre sikkerheten om en blir utfordre ukonvensjonelt. Det å være aktpågivende og forberedt vil dempe virkningen av angrep, bedre sikkerheten og unngå uforholdsmessige kraftige motreaksjoner.

Les også

-
-
-
-

Les også