Nytt

Obamas spesialutsending og Midtøsten-koordinator, Philip Gordon, leverte et usedvanlig skarpt angrep på Israel i en tale i Tel Aviv tirsdag, samtidig som rakettene slo ned over byen han talte i.

Anledningen var en konferanse om fred arrangert av avisen Ha’aretz. Man skulle tro at situasjonen utenfor ville ha påvirket innholdet i talen, men nei. Gordon snakket som om realitetene utenfor ikke eksisterte. Det var svært dårlig PR-arbeid av Obamas utsendte. Hvordan kan man forvente å bli lyttet til hvis man refser mennesker som blir angrepet?

In an unusually harsh major foreign policy address, Philip Gordon, a special assistant to US President Barack Obama and the White House coordinator for the Middle East, appealed to Israeli and Palestinian leaders to make the compromises needed to reach a permanent peace agreement. Jerusalem “should not take for granted the opportunity to negotiate” such a treaty with Palestinian Authority President Mahmoud Abbas, who has proven to be a reliable partner, Gordon said.

Israelerne reiser bust når noen forsøker å lekse opp for dem. De vet hvor intrikat situasjonen er. De har levd med den i flere generasjoner. Men belæring er blitt Obama-administrasjonens kjennemerke.

Som om israelerne trenger Obamas utsendte til å fortelle dem dette:

“Israel confronts an undeniable reality: It cannot maintain military control of another people indefinitely. Doing so is not only wrong but a recipe for resentment and recurring instability,” Gordon said. “It will embolden extremists on both sides, tear at Israel’s democratic fabric and feed mutual dehumanization.”

Israelerne vil svare at grunnen til ekstremisme stikker dypere. De trakk seg helt ut av Gaza i 2005. Likevel fortsetter angrepene. De fortsetter selv om palestinske ledere vet at det vil påføre dets folk store lidelser, menneskelig og økonomisk. Men lederne ser ikke ut til å bry seg. Tvertimot. De ser ut til å ønske slike lidelser, for å mobilisere til kamp og skaffe seg sympati.

På bakgrunn av det som skjer rundt om i Midtøsten er dette jihads logikk, og vestlige land som later som de ikke ser dette, påtar seg et stort ansvar.

De kan snart ha jihad på sin egen dørstokk.