Sakset/Fra hofta

Utenriksminister John Kerry hadde en utblåsning overfor israelsk/palestinsk TV torsdag, som først nå er blitt kjent i sin fulle bredde. Kerry røper her holdninger og følelser som de fleste israelere vil oppfatte som ensidige.

Kerry viser ingen forståelse for at Israel må ha soldater i Jordan-dalen ved en fredsavtale. Han synes ikke å forstå at Abbas-styret kan falle og at Israel kan få Hamas på Vestbredden. Han rykker også ut mot israelerne, som han mener lever i en boble, skapt av sikkerhetsgjerdet, en trygghet som ikke kan vare.

Israelerne er vant til å bli advart/truet. Men det er noe annet når ordene kommer fra USAs utenriksminister, som skulle være en venn. Er dette hva den hvite liberale, rike politikeren virkelig mener? Det kan synes slik.

Men israelere har hørt alt dette før. De er mer opptatt av hvordan Kerry ordlegger seg. Han demonstrerer at USA ønsker å få løsninger og løse problemene, selv om det er på Israels bekostning.

Israel hører at Kerry ikke nevner palestinernes insistering på «right of return» som betingelse for en fredsavtale, noe som vil oppløse staten Israel. Yasser Arafat var når det kom til stykket ikke villig til å gi avkall på denne betingelsen, hverken i Camp David eller i Taba. Israelerne har ikke glemt dette.

Det var rekke følgen av argumenter som Kerry rullet ut som overrasket israelerne. Det lød som et advokatur for en amerikansk pullout fra Midtøsten.

Er Israel overlatt til seg selv?

Mange israelere vil se en sammenheng mellom Kerrys utspill og forhandlingene i Geneve.

USA trekker seg ut av Midtøsten, eller skjærer ned sin involvering og sin eksponering til et minimum.

TimesofIsraels diplomatiske korrespondent Raphael Ahren:

For the first time since he managed to restart the talks in July, Kerry dropped his statesman-like public impartiality, and clearly spoke from the heart — and what emerged were a series of accusations that amounted to a forceful slap in the face for Netanyahu. It was a rhetorical onslaught that the prime minister cannot have expected and one he will not quickly forget.

Kerry gikk i den fellen at han vet bedre enn israelerne selv hva som tjener deres sak. Når USA snakker, lytter Israel. Men Kerry begikk nok en feil: han advarte mot hva konsekvensene ville bli hvis Israel ikke lyttet. I israelske ører minner det om trusler og nærmer seg en rettferdiggjøring av fremtidig vold mot Israel: Kerry sier vold kan bli resultatet hvis ikke Israel endrer politikk. Slik kan ikke en mekler ordlegge seg.

“If we do not resolve the issues between Palestinians and Israelis,” Kerry warned early in the interview, “if we do not find a way to find peace, there will be an increasing isolation of Israel [and an] increasing campaign of delegitimization of Israel.

“If we do not resolve the question of settlements,” he continued more dramatically, “and the question of who lives where and how and what rights they have; if we don’t end the presence of Israeli soldiers perpetually within the West Bank, then there will be an increasing feeling that if we cannot get peace with a leadership that is committed to non-violence, you may wind up with leadership that is committed to violence.”

Kerry kritiserer israelerne for å leve inne i en boble. Det skal en amerikaner være forsiktig med. Israelere vet godt hvilket nabolag de bor i. Men gjør Kerry det? Har det sunket inn?

Kerry spør om israelerne forstår forandringene rundt dem. Israelsk elite forstår det bedre enn de fleste, men de lurer på om Obama-administrasjonen er på høyden.

Kerrys uttalelser er bare en i rekken av signaler som tyder på at Obama-administrasjonen cut their losses i Midtøsten. Kerrys uttalelser vil bli studert grundig.

His comments, which indicated an assessment that Israelis are unrealistic about where the region is heading, seemed particularly bitter. “The alternative to getting back to the talks is the potential of chaos. I mean, does Israel want a Third Intifada?” Kerry asked rhetorically, before lashing out at ordinary Israelis. “I know there are people who have grown used to this,” he said, referring to the current relatively peaceful stalemate. “And particularly in Israel. Israel says, ‘Oh, we feel safe today. We have the wall, we’re not in a day-to-day conflict, we’re doing pretty well economically.’

“Well, I’ve got news for you,” he said, apparently addressing the Israeli public. “Today’s status quo will not be tomorrow’s or next year’s. Because if we don’t resolve this issue, the Arab world, the Palestinians, neighbors, others, are going to begin again to push in a different way.”

Kerrys ord kan minne om en utblåsning. Men anledningen – et intervju med to TV-stasjoner som vanligvis ikke opptrer sammen – tyder på at uttalelsene var nøye planlagt.

Hvis Kerry hadde nøyd seg med å kritisere erklæringen om at Israel vil utvide bosettinger hadde det vært noe annet. Det ville vært innenfor hans mandat som mekler. Kerry kunne sagt at det ikke gjorde oppgaven lettere.

Men intervjuet var noe mye mer. Det nærmet seg en avvisning av Israels posisjon, underbygget av trusler: – Ønsker dere en tredje intifada?

Slik omsorg har israelerne hørt mye av og de lar seg ikke skremme.

I den kaotiske situasjonen Midtøsten befinner seg i var det en reckless uttalelse. Hvis palestinerne skulle begynne å røre på seg er det ikke Israel som er truet, men USAs allierte Jordan.

 

 

http://www.timesofisrael.com/frustrated-kerrys-peace-critique-a-heavy-slap-in-netanyahus-face/