Sakset/Fra hofta

Kjære Jan Egeland.

Jeg har aldri møtt deg. Aldri pratet med deg. Jeg ser kun sakene du fronter som generalsekretær i Flyktninghjelpen. I Dagbladet uttaler du at nordmenn flest som du møter, ønsker et økt engasjement rundt flyktningene i og fra Syria. Du mener at 3000 kvoteflyktninger er noe Norge lett bør klare. Jeg er ikke helt enig i den konklusjonen.

Fra min barndom i Groruddalen har jeg hørt at folk på flukt og fattige bør få komme til Norge for å få hjelp. Ikke minst ble jeg gjennom grunnskolen opplært til at dette også var en flott berikelse for vårt norske miljø. Hvis noen var kritiske til innvandringen og gjorde dette kjent, ble man fort stemplet som en person med fremmedfrykt. Det andre argumentet som har gått igjen, er at de uansett ikke er så mange, disse fremmedkulturelle.

Når jeg for snart tre år siden forlot Groruddalen, var min familie den siste norske barnefamilien som forlot den skolekretsen. De siste to årene før vi flyttet startet det ikke en eneste norsk elev ved skolen. Andelen norske elever var totalt nede i 4-5 prosent. I all hovedsak ikke-vestlige elever, og svært mange med muslimsk bakgrunn.

Hvem du prater med når du prater med folk flest, vet jeg ikke, men jeg kan anta at de kanskje lever noe mer skjermet fra det multikulturelle Norge enn hva jeg har gjort. Min skepsis til flere ikke-vestlige innvandrere er stor.

Hjelp til flyktninger i deres nærområder er strålende hjelp. Ikke minst en flott handling ved å gi folk en mulighet til å kunne starte opp fra scratch hvis det noengang blir fred i området.

Det å transportere flyktninger til Norge fra fremmmede kulturer er neppe svaret på den humanitære krisen i og rundt Syria.

Følgene av det å stadig bringe fremmede kulturer til vårt land har jeg altfor godt merket på egen kropp. Området der jeg vokste opp og bodde i nærmere 40 år, er transformert til det mange politikere omtaler som Det nye vi, og Det nye Norge. Prisen for å hjelpe folk i nød og bli beriket med fremmede kulturer er høy, altfor høy, når ditt hjemsted blir overtatt av fremmede kulturer. Språk, kultur og sedvaner er ofte på kollisjonskurs med den kulturen og de verdiene min generasjon nordmenn er oppvokst med. Vi må med andre ord integrere oss i vårt eget land.

Det er Syria som har behov, sier Jan Egeland, ikke Norge. Selvfølgelig har Norge behov. Vanskelig integrerbare flyktninger er kostbart. Lav deltagelse i arbeidsliv og segregasjon er ikke lenger bare konturer vi skimter. Det er virkeligheten her og nå.

På mange måter føler jeg at jeg har bidratt med mitt. Hjemstedet er overtatt av Det nye vi, hvor jeg og min familie ble de fremmede og en minoritet.

Hjelp flyktningene i deres nærområder.

http://www.dagbladet.no/2014/07/03/nyheter/innenriks/samfunn/politikk/syria/34164642/