Sakset/Fra hofta

Redaksjonen får tilsendt en del artikler. Noe er selvutdanning av red. som må spørre seg selv: Det at du ikke øyeblikkelig faller for en tekst trenger ikke bety at den er dårlig. Det kan være synspunkter her du ikke har tenkt på. Slik har jeg i dag lært om egoistiske gener og sosialt rom.

Når det fremkommer meninger som ikke faller innenfor en usynlig grense, må jeg spørre meg selv: Hva er det som tilsier at folk ikke tåler å høre dette?

Summen av mange små restriksjoner vil over tid ha stor virkning.

Summen av mange små åpninger for andre meninger vil også over tid ha virkning. Positiv virkning. Gjennomstrømming.

Det er min erfaring at «åpning» tiltrekker andre mennesker. De merker den friske luft. Slik oppstår nye ideer og positiv energi. Troen på at det nytter.

Når en bestemt elite har fått det for seg at det å være åpen er farlig, har de lagt inn premisser som over tid vil skade ytringsfriheten.

Når noen da tar på seg å være korrektiv, og disse uglesees og stemples, er det en bekreftelse på at samfunnet er inne på en gal og farlig vei.

At så mange i dag ønsker å skrive under pseudonym, selv om tekstene deres er helt ok, sier noe om at vi er inne på feil spor.

Vi begynner nå å se konsekvensen av dumbing down, av nivåsenkning og politisk korrekthet: De som tar til motmæle savner språk. De tyr til følelser. Men språk og følelser er ikke identiske. Følelelsene må formidles, de må gjennom en prosess.

Dette er ikke noe lite problem.  Det er en av de største vi står overfor. Faren er at folk snur seg vekk når de får avslag og vender seg mot nettsteder som dyrker innvollene.

Jeg mottar tekster hvor jeg merker at forfatteren har gode hensikter. Men så svikter det underveis. Man gjør ikke folk en tjeneste ved å publisere rubbel og bit. Men folk fortjener at man leser og gir en ærlig tilbakemelding.

Hvordan motvirke det språklige og politiske forfallet? Ved å fastholde en høy standard.

Det betyr også at red. må overprøve seg selv. Noen ganger kan man ta feil.

Les også

-
-
-
-
-