Nytt

Statistisk sentralbyrå (SSB) la torsdag frem tall for 2013 over tildeling av norske statsborgerskap etter opprinnelse. I alt 13.200 personer fikk innvilget statsborgerskap i året som gikk, herunder 6.066 fra Asia, ca 3.446 fra Afrika, 2.320 fra Europa og 853 statsløse – for den nye verden er tallene små.

72 % hadde altså bakgrunn fra Afrika eller Asia. De ti største opphavslandene er disse:

nye-norske-statsborgere-etter-opprinnelse-2013

Somaliere og irakere er de største gruppene, med 1.670 og 1.660 personer, mens afghanere er på tredjeplass med 1.000 personer. Den statsløse gruppen består sannsynligvis av mange palestinere, og den russiske av mange tsjetsjenere, om enn kjønnsfordelingen for den gruppen tilsier endel norsk-russiske ekteskap – tilsvarende også for Thailand og Filippinene.

Om man følger de ti største opphavslandene i 2013 bakover i tid, er bildet det følgende:

nye-norske-statsborgere-etter-opprinnelse-2009-2013

Kilde: Statistikkbankens tabell 04767.

Over tid er altså de største bidragslandene muslimske. Østeuropeerne glimrer med sitt fravær (Polen er på 19. plass, bak Kina). Sannsynligvis fordi de ikke ønsker å oppgi sitt gamle statsborgerskap, noe de etter loven er nødt til for å få et norsk.

Oppgivelse av statsborgerskap er jo ellers noe som kan kontrolleres i fungerende stater. Det kan bety at endel østeuropeere ikke planlegger å bli værende i Norge, eller at de uansett vil ha muligheten til å reise tilbake som borgere av sine egne opphavsland.

For ikke-vestlige er det neppe like aktuelt å vende tilbake, og om de skulle gjøre det, vil de i praksis ofte ha beholdt sitt gamle statsborgerskap.

Så til tross for at innvandringen fra Europa i øyeblikket er stor, faller det naturlig å stille seg spørsmålet: Hvem er det som i lengden kommer til å sette mest preg på fremtidens Norge?