Nytt

Hvis man lurer på hvorfor Skandinavia er den foretrukne destinasjon for mennesker som forlater Afrika og Midtøsten, kan man lese et intervju i Corriere della Sera (papir) med en syrisk kvinne kalt Najeen som har kommet til Sverige med sin yngste sønn. Hun viser frem rommet sitt på det improviserte asylmottaket i et tidligere gamlehjem i Mariestad, og redegjør deretter for reisen og familiesituasjonen.

Najeen er gift med en forretningsmann, og sammen har de tre sønner og to døtre. De levde etter det Najeen forteller et godt liv før krigen begynte. Hun og sønnene forlot regionen, en datter er reist til Hellas, mannen er i Tyrkia, mens den andre datteren inntil videre er blitt igjen i Syria.

På sin vei unngikk Najeen og den yngste sønnen å etterlate spor i Italia, mens de to eldste ble registrert med fingeravtrykk, og dermed sitter igjen i det italienske systemet. Najeen og yngstemann kastet seg derimot snarrådig inn i en taxi i Catania på Sicilia, hvor de fire familiemedlemmene kom sjøveien. Uvitende om at det gikk tog nordover, betalte hun sjåføren 1200 euro for å komme til Milano. Der betalte hun en menneskesmugler 3500 euro for å bringe henne helt til Sverige. Neste skritt nå er å ta sikte på familiegjenforening – som er forholdsvis enkelt i Sverige – med de to sønnene som sitter igjen i Italia, og etterhvert resten av familien. De to i Italia trenger falske identiteter, de andre trenger bare penger til reisen, med mindre noen av dem også blir registrert.

Som om det var nødvendig med enda flere bekreftelser, så viser historien at det er de rike og ressurssterke som kommer seg til Skandinavia, og de gjør det ved å omgå det europeiske regelverket for asylsaker. På toppen av det hele står de frem med bilde i en avis og forteller om det, tilsynelatende uten at dette resulterer i noen som helst refleksjon fra svensk side.

Forteller ikke ambassadene hjem om slike ting? Vet de ikke hva som foregår? Eller er slik informasjon strengt forbudt i Sverige?

En annen syrisk kvinne i Mariestad forteller til reporteren at hun også dro nordover etter at krigen begynte. Det er bare at hun dro fra Hellas hvor hun bodde, sånn at det egentlig ikke var en krig hun rømte fra, men dårlige tider. Nå forsøker hun å hjelpe sine nyankomne landsmenn og -kvinner, hun forsøker å berolige folk på stedet som ikke har erfaring med «flyktninger», og hun har et ikke nærmere spesifisert «samarbeid med kommunen». I ett år har hun bodd i Sverige på statens regning, og hun sier hun får betalt for å gå på svenskkurs. Hun forteller videre at hun har sendt penger hjem til datteren.

I det hele tatt et fullkomment galehus. Hvis det er slike ting de forteller til en italiensk reporter, hva forteller de egentlig på telefonen til Syria?