Sakset/Fra hofta

I filmen En prest og en plage fremstilles endelig Børre Knutsen som et menneske – på godt og vondt. I filmen er den tilsynelatende sterke, men endimensjonale, uforsonlige og strenge abortpresten byttet ut med en syk, men fremdeles troende mann med klare tanker og tenksomme refleksjoner.

Børre Knudsen i En prest og en plage

Filmen om Børre Knutsen gjorde inntrykk, og filmens helt ble for meg kona Ragnhild. Denne vakre, vise og eiegode kvinnen som Børre fridde til da hun var 15 år. Hun ble først vettskremt av frieriet, men hun svarte ja. De ble gift, fikk fem barn sammen og hun har stått ved hans side i gode og onde dager. Ragnhild fremsto som en sterk kvinne som fikset alt, men tårene kom da hun snakket om sin rolle som mor. Børres abortkamp var nær ved å koste dem ekteskapet. Familiefaren og forsørgeren mistet inntekten, en stor familie mistet hjemmet sitt, og livet ble tungt på alle måter. Ragnhild gråt da hun fortalte hva ektemannens kamp hadde betydd for barna og for henne som mor.

Kallet var å være mor. Det var det som ble så tungt – at jeg ikke fikk være sånn mor som jeg ville. Det ble så mye som ble så galt i forhold til de som vokste opp.

Selv om ytringsfriheten er beskyttet i Grunnloven, ser vi i denne filmen at ytringsfriheten er dyrekjøpt for den som mener på tvers av de vedtatte sannheter. Filmen viser dissidentens skjebne i et samfunn som elsker å fremstille seg som raust, tolerant og fordomsfritt. Børre Knutsen har betalt en altfor høy pris for å ytre sin mening i et land som er en selverklært fredsnasjon og visstnok en humanitær stormakt.

Børre Knudsen ble fradømt kappe og krage for sine meningers skyld og for sine aksjonsformer. Han ble også utstøtt av sine egne i Presteforeningen. Familien måtte forlate sitt hjem og flytte fra prestegården i Balsfjord. Alt dette gikk hardt ut over familien – ikke minst barna.

I over ett år har regissør Fridtjof Kjæreng fulgt ekteparet Knutsen som nå bor i en hytte i Balsfjord i Troms. Børre Knudsen er sterkt plaget av Parkinsons sykdom, så Ragnhild er ikke bare samtalepartner og turvenn. Hun er også Børres nære omsorgsarbeider. Gjennom ekteparets samtaler, dagligliv og markaturer føres vi tilbake til fortiden og ekteparets kamp for kristne verdier. Begge strever med å forsone seg med fortiden og den smerten abortkampen har påført dem selv og barna, både økonomisk og sosialt. Gjennom arkivfilm og nyhetsklipp gjenoppleves Børre Knutsens kamp for det ufødte liv.

Børre Knutsen ble på grunn av sine aksjonsformer en av Norges mest forhatte menn. I filmen ser vi imidlertid at Børre aldri bruker vold, mens meningsmotstandere knebler han, spytter og oppfører seg truende. Han spurte seg også selv hvem som er forrykt? Han selv, eller verden rundt han?

Børre Knutsen får også vist frem en lun og humoristisk side ved seg selv. Kinogjengerne lo godt da mannen snakket om dagens kirkeledere, eller gjetere som han metaforisk kalte dem. Da han sto ute sammen med noen sauer fortalte han at før så gikk gjeteren foran flokken og viste veg, så beveget gjeteren seg til midten av flokken og nå går han bakerst og sier bææ.

Det mest ettertenksomme med filmen var Børre Knutsens sammenligninger med abortloven og nazismen. Han sa at med abortloven sanksjonerer staten en lov som gir det ufødte barnet rett til liv på kun ett eneste kriterium: At det er ønsket. Å skille liv og død på dette kriteriet – at du er ønsket – har ingenting med sosialisme å gjøre, og i alle fall ingenting med kristendom å gjøre, sa Børre Knutsen. Den ideologi han fant å ligge nærmest opp til et slikt menneskesyn var nazismen. Noe å tenke på.

 

Trailer: En prest og en plage

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-
-

Les også