Sakset/Fra hofta

Om man er lysten på debatt i Norge, er det noen temaer som sjelden slår feil: Lokaliseringsspørsmål, skjenketider eller konflikten mellom Israel og palestinerne.

Ja, og så språk, da.

Om det skyldes sans for runde tall eller noe annet, så foreligger det forslag om å gjøre betydelige endringer i den norske Grunnloven i forbindelse med dens 200-årsjubileum i år.

En uhyre sterk cocktail av grunnlovsfestede asylretter og økonomiske rettigheter samt outsourcing av domsmyndighet på relevante områder til europiske institusjoner, har en ikke helt neglisjerbar sjanse til å bli virkelighet – nesten uten at noen av borgerne får det med seg at de kan miste en del av styringsretten over land og nasjonalformue.

Men når VG plutselig skriver om politisk uenighet om Grunnloven, så er det ikke om disse høyst substansielle tingene, men om en formsak: lovtekstens språkdrakt, som var foreslått modernisert, men ikke ser ut til å bli det:

– Høyre ser ikke behov for en gjennomgående revisjon av Grunnloven, konkluderer partiets fraksjonsleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Michael Tetzschner overfor VG.

De tidligere rødgrønne regjeringspartiene står samlet om en nokså radikal modernisering, ført i pennen av et eget utvalg, Graver-utvalget. Dette forslaget innebærer også at det vedtas en likestilt nynorskversjon.

Frp står hardt på en «mellomløsning», laget av språkprofessor Finn Erik Vinje. KrF ønsker å beholde dagens Grunnlov.

Venstre og deres stortingsrepresentant Abid Raja har forsøkt å skaffe støtte til et kompromiss:

At dagens versjon av Grunnloven beholdes som den er, mens nye bestemmelser som tas inn i Grunnloven fra og med i år, skrives i sin samtids språkdrakt – på bokmål eller nynorsk, avhengig av målformen til representanten som står bak forslaget.

Dette forslaget er blitt kalt en «bastard» av Aps Martin Kolberg. Han mener Stortinget må ta seg sammen, og sørge for at Grunnloven blir forståelig for folk flest.

– Hele Stortinget bør gjøre seg historisk ved en språklig fornyelse av Grunnloven, og ikke komme i historiebøkene som mer konservative enn de som skrev Grunnloven i 1814, har Kolberg tidligere sagt til VG.

Ingen dårlig prestasjon å få så mange politikere i tale på én gang. Kunne man ikke heller ha innhentet disse travle menneskenes syn på innføringen av nye rettigheter i landets konstitusjon? Eller forstår de ikke konsekvensene av dem?

Siden vi ønsker å holde et høyt servicenivå på Document, kan vi hjelpe til med noen hint: Hvis du er i ferd med å påta deg en diger finansiell forpliktelse på vegne av barna dine, er du mest opptatt av om du bør gjøre det eller på hvilken målform innbetalingsslippen kommer? Hvis kelneren er i ferd med å notere bestillingen på en magnumflaske med en viss fransk musserende vin, er det viktigst for deg å tenke over om du har råd til den, eller hvorvidt kelneren skriver «champagne» eller «sjampanje»? Blir du surest over restskatten eller av at kemneren har kommet i skade for å kreve den inn på nynorsk?

 

Høyre-nei til «ny» Grunnlov