Kommentar

Lagrettsdommer ved Eidsivating lagmannsrett, Ørnulf Røhnebæk, ledet utvalget som tok for seg stemmerettsalder, utjevningsmandat og valgkretser. Foto: Heiko Junge/Reuters/Scanpix

Flertallet i det regjeringsoppnevnte valglovutvalget foreslo nylig å gi 16-åringer stemmerett ved fylkestings- og kommunevalg. Dette er en fryktelig dårlig idé.

Forslaget er meget svakt begrunnet. De fleste politiske ungdomsorganisasjoner hilser forslaget velkommen, men det gjør ikke moderpartiene. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti støtter ikke en redusert stemmerettsgrense ved lokalvalg og det kommer heller ikke Høyre til å gjøre. De ønsker ikke grunnskolens klasseværelser som valgkamparena.

På den annen side er den politiske situasjon så uoversiktlig og det politiske spillet så uforutsigbart at en ikke kan utelukke noe som helst. Når Venstre klarte å tvinge Regjeringen til å avvikle den pelsdyrnæringen Stortinget året før vedtok å beholde, er alt mulig. Det meste er til salgs blant politikkens hestehandlere. Små partier uten nevneverdig folkeoppslutning kan tvinge et flertall til å godta sitt syn.

Stemmerettsalderen ved fylkestings- og kommunevalg er ikke bestemt i Grunnloven. Det betyr at simpelt flertall i Stortinget kan gjøre endringer.

I dag er myndighetsalder og stemmerettsalder den samme. Når en ungdom blir myndig, følger en rekke rettigheter med – herunder retten til å stemme ved valg og adgangen til å være kandidat ved valg til folkevalgte forsamlinger. Vi mener myndighetsalder, stemmerettsalder og valgbarhet fortsatt bør henge sammen. Det er ikke åpenbart logisk å ha stemmerett ved lokalvalg, men selv ikke kunne være kandidat.

I et demokrati har folket ikke bare rettigheter, men også plikter. Norge har en alminnelig verneplikt fra det året jenter og gutter fyller 19 år. En må altså være godt myndig før en pliktes til å forsvare landet med våpen i hånd. Det bør ikke være noe lavere krav til menneskelig modenhet for å kunne delta ved politiske valg.

Vi mener det er umusikalsk at et menneske ikke kan handle på Vinmonopolet, ikke ta førerkort eller ta opp lån før en er 18 år, men likevel kunne stemme ved lokalvalg.

Den som har omsorgen for barn, har rett på barnetrygd fra barnets fødsel til og med den måneden barnet fyller 18 år. Hvis valglovutvalgets flertall får det som utvalget vil, vil barnetrygd kunne kombineres med stemmerett. Dette vil bli en kunstig kombinasjon – så ung at moren får barnetrygd, men gammel nok til å ha stemmerett.

Valglovutvalget har foreslått å beholde Grunnlovens inndeling av landet i 19 valgdistrikter ved stortingsvalg. Det er et forsvar mot sentralisert overkjøring. Ut fra samme tankegang bør det heller ikke tukles med valgkretsenes representasjon. Utvalget har foreslått å frata Finnmark og Nordland hver sin stortingsrepresentant, som skal legges til kvotene fra Vestfold og Akershus. Valgkretser så nær makta bør ikke få økt uttelling. Velgerne i Washington DC har av den grunn ikke stemmerett ved kongressvalg.

Utvalget foreslår å senke sperregrensen for utjevningsmandater fra 4 til 3 prosents oppslutning nasjonalt. Det er et dårlig forslag. Grensen bør heller heves til 5 prosent. Det er viktig at Stortinget har en representativ sammensetning, men minst like viktig er det å legge til rette for styringsdyktige regjeringer.

Tysklands nyordning etter 1. verdenskrig, gjerne omtalt som Weimarrepublikken, var så «demokratisk» at Riksdagen ble overfylt av småpartier. Dette skapte svake regjeringer og en politikk som ledet til krise – og Adolf Hitler.

Et demokratisk system må fange opp de viktigste strømmene i folket, og ikke la seg splitte i små og underlige partier for særinteresser.

Folkeviljen kommer ikke bedre til uttrykk med utallige enn færre partier. Hovedsaken er å omsette de politiske hovedstrømmene i styringsdyktig regjeringsmakt.

Forhåndsbestill Islamismen i Sverige her!