Kommentar

Aftenposten skrev 1. april om biskoper som ikke ønsker K-en tilbake i religionsfaget. Flertallet av biskopene vil kun ha RLE; Religion, Livssyn og Etikk – altså ingen K – ikke noe Kristendom. At mange venstreradikale i SV, AP og Human-Etisk Forbund ikke vil vite av denne K-en er så sin sak, men når biskopene også flagger sin motvilje, trodde jeg først det var en aprilspøk.

Biskopene vil ikke vite av K-en fordi de tror folk kan bli forvirret om den gjeninnføres, dessuten er man redd at flere vil be om fritak fra faget om faget endres og garanterer mer kristendom. Biskopene er visst også engstelig for en ny og opprivende debatt om faget.

Da biskop-stuntet kom i Dagsnytt-sendingene i dag tidlig, hadde jeg enda Per Eriksens artikkel Misjonæreffekten (Vårt Land 31.03) friskt i minne. Per Eriksen videreformidler professor ved det nasjonale Universitetet i Singapore, Robert D. Woodberrys tanker i «The Missionary Roots of Liberal Democracy» publisert i American Political Science Review, 2012.
Woodberry utfordrer den tradisjonelle tenkingen rundt utviklingen av moderniteten og samfunnsstrukturene. Robert Woodberry mener det er lagt for stor vekt på sekulære gruppers rolle, og for liten vekt på vekkelseskristendommens rolle.

-Spesielt var protestantisk vekkelseskristendom en avgjørende katalysator som startet utviklingen og spredningen av religionsfrihet, allmenn utdannelse, massepublisering, aviser, frivillige organisasjoner, de fleste større koloniale reformer, og av lovgivningen for beskyttelse av ikke-hvite i det nittende og begynnelsen av det tjuende århundret.

Woodberry viser med statistisk materiale sammenhengen mellom protestantisme og utviklingen av stabile, demokratiske land. En av de viktigste årsakene mener han er at vekkelseskristendommen er anti-elitistisk. Hvert enkelte menneske, uavhengig sin stand og stilling, er et verdifullt individ med egen vilje, og som blir frelst med bakgrunn i egne valg. Det var derfor viktig for de protestantiske misjonærene at absolutt alle skulle kunne lese Guds ord. Leseopplæring ble viktig.

I Europa var det tydelig at massedistribusjon av trykte skrifter utviklet seg raskest i de protestantiske områdene. Utenfor Europa ser Woodberry et enda klarere bilde og påpeker at både Japan, Korea og Kina hadde både teknologi og ressurser til å masseprodusere bøker tidligere enn Europa, men det skjedde ikke. Å kunne lese var et privilegium for eliten, og det var først med de protestantiske misjonærene til disse landene på 1800-tallet at dette ble endret.

Man ser den samme utviklingen innen utdanning. Woodberry skriver at utdanningen utviklet seg raskt etter reformasjonen, og man finner ikke denne utviklingen etter trykkekunsten, renessansen, opplysningstiden eller den industrielle revolusjon. Wooberry finner heller ingen sammenheng mellom økonomisk utvikling og nivået på utdannelsen til massene. De områdene som utviklet nærmest full lesekyndighet i Europa var alle protestantiske. Denne utviklingen kan også følges i land der protestantiske misjonærer virket. Utdanningen påvirket i neste omgang det sivile samfunn gjennom høy deltakelse i organisasjonsliv, frivillig arbeid og samfunnsengasjement.

Per Eriksen trekker fram hva Woodberry skriver om misjonærenes sosiale engasjement.

-Woodberry viser også at tidlige protestantiske misjonærer tok tak i tradisjoner de mente måtte reformeres der de kom. Det dreide seg for eksempel om forbinding, kjønnslemlestelse, enkebrenning og barnebryllup.

-Woodberry konkluderer med at protestantiske misjonærer i stor grad aktivt bidro til utviklingen av demokrati ved å jobbe for religionsfrihet, masseutdanning, trykking, og ved det å skape det sivile samfunn med sine frivillige organisasjoner. Dessuten jobbet de for å begrense bruk av ulovlig bruk av tvang og vold, og mot kolonisters fordriving av urbefolkningen fra deres landområder.

Gjennom statistiske analyser mener Woodberry å kunne påvise at det er misjonærenes historiske tilstedeværelse som er den mest avgjørende faktoren for dagens stabile demokratier. Woodberrys statistiske analyser gjør våre biskoper til både latter og skam. Woodberry viser at vår tro har hjulpet så mange over hele verden, og så er biskopene redd for å vise fram denne troen. Biskoper som ikke vil ha K-en for Kristendom. Ubetalelig! Professor Robert D. Woodberrys analyser bør være obligatorisk etterutdanning for bispekollegiet. Kan hende vil selv biskoper erkjenne at K-en er verdt å kjempe for.

Les også

-
-
-