Nytt

Partiet Rødt og Putin har mye av samme oppfattelse av Kiev; den nye regjeringen kom til makten ved et kupp og i regjering sitter nyfascister og høyreekstremister.

Partileder Bjørnar Moxnes kommer med disse oppsiktsvekkende uttalelse i et intervju i Klassekampen der han fordømmer økonomisk støtte til regjeringen i Kiev.

Det er vanskelig å forstå at dette en gang var et radikalt parti. Men Rødt hadde også i 1968 problemer med å støtte Alexander Dubcek og sosialisme med et menneskelig ansikt. Man fremholdt marxister som var mot den sovjetiske invasjonen. Men det var det nesten ingen andre som forsto logikken i. Hvor mange tsjekkere var for marxisme, men mot sovjetiske tanks? Ikke mange.

En kan anvende Abba Ebans ord om palestinerne på partiet Rødt: De lar aldri en sjanse gå fra seg til å la en sjanse gå fra seg. Partileder Moxness sammenligner Børge Brendes støtte til regjeringen i Kiev med Bagdad under Saddam Hussein eller Taliban!

 

– Vesten og Norge er i Ukraina i ferd med å gjenta feilen vi gjorde da vi bygget opp Saddam Hussein og Taliban. Vi må ikke gjøre vår fiendes fiende til vår venn, sier Bjørnar Moxness.

Intervjuet har fått en tospalter i Klassekampen. Hvis en annen partileder hadde sagt så mye dumt på en gang ville det vært storyen.

Tybring-Gjedde en høy gang

Christian Tybring-Gjeddes forståelse for Putin var førstesidestoff sist uke. Hvorfor slår ikke KK opp at Rødts leder mener det samme som Vladimir Putin?

En ting er at det finnes ekstremister i Kiev, men det finnes også mange andre, og de er flere. Det har de fleste fått med seg og de greier å avveie hva som er viktigst; folkets frihet og fremtid.

Moxness vil heller straffe folket fordi det finnes noen råtne egg.

Hvem minner disse argumentene om? Er det ikke akkurat det samme som Putin sier? Hvorfor er da ikke det storyen?

Klassekampen refererer uttalelsene som om de var fornuftige.

Moxness er sjokkert over at Norge vil støtte regjeringen i Kiev.

– Det er oppsiktsvekkende at Brende vil gi penger og legitimitet til en regjering med høyreekstreme sier Moxness.

Med navnet Rødt bør Moxness være klar over at det er mye man ikke har kontroll over i en revolusjon.  Regjeringen i Kiev er presset. I en slik situasjon ønsker leder av Rødt ikke å støtte regjeringen. Er det for å straffe ukrainerne, eller holde hendene rene? Er det viktigere å markere avstand til og brennmerke motstandere som høyreekstreme enn å støtte det ukrainske folk? Eller handler det om å holde det «høyreekstreme kortet» varmt på hjemmebane? Og derfor å bruke det i alle sammenhenger?

Betenkelige sider

Det finnes betenkelige sider ved opposisjonen/regjeringen i Ukraina. Flemming Rose tok for seg Svoboda i Jyllands-Posten 3. mars.

Svoboda har fået flere ministerposter. Partiet blev grundlagt som Ukraines national-sociale parti i 1995 med klare associationer til det tyske forbillede og et partisymbol hentet fra Waffen-SS.

Kun etniske ukrainere kunne optages i partiet. Det skiftede navn til Svoboda, Frihed, i 2004 og begyndte at ekskludere åbenlyse neofascister, om end partiets grundlægger og leder, Oleh Tjahnibok, selv fremsatte antisemitiske ytringer, der satte ham på den sorte liste hos jødiske organisationer.

Partiet er medlem af Alliancen af Europæiske Nationalbevægelser, der omfatter højreradikale partier som NPD i Tyskland, Jobbik i Ungarn, British National Party (BNP) i Storbritannien og Tricolor Flame i Italien.

Ved parlamentsvalget i 2012 fik Svoboda 10 pct. af stemmerne, men de fordelte sig skævt geografisk. I de tre østlige regioner med et russisktalende flertal fik det blot 1 pct., mens 30-40 pct. stemte på partiet i tre vestlige regioner.

Nogle iagttagere peger på, at Svoboda har bevæget sig de seneste år og er blevet mindre radikalt, om end det stadig er et ultranationalistisk parti. Andre er mere bekymrede for situationen i Ukraine.

»Det yderste højre har opnået et niveau af repræsentation og indflydelse, som er uden sidestykke i Europa,« siger Ivan Katchanovski fra University of Ottawa i Canada til Daily Beast.

 

 Privi Sektor

Enda mer ytterliggående er Privi Sektor som til og med ba jihadisten Doku Umraov slå til mot Russland for å ramme fienden i ryggen. Da er man ganske hodeløs.

Endnu mere radikal end Svoboda er Højre Sektor. Gruppens leder, Dimitro Jarosj, er blevet udnævnt til næstkommanderende i den fungerende ukrainske præsidents nationale sikkerhedsråd.

Jarosj er en mildt sagt farverig figur, der i 1990’erne drog til Tjetjenien og kæmpede på oprørernes side mod sin dødsfjende, den russiske centralmagt. Jarosj er overbevist om, at Ukraine og Rusland ender i en krig på liv og død, og han mener, at den eneste løsning på den russiske trussel er at splitte landet op i snesevis af små stater.

I den forløbne weekend henvendte Jarosj sig til den tjetjenske terrorleder Doku Umarov, som menes at have flere terrorangreb i Rusland på samvittigheden.

»Jeg beder dig aktivere kampen. Rusland er ikke så stærk, som det ser ud til. Nu har du en enestående chance for at sejre. Brug den!« skrev han på et socialt medie i Rusland.

Når Putin ikke har kunnet gjøre større bruk av Svoboda og Privi Sektor, er det fordi han har overdrevet til de grader. Han har malt opposisjonen i brune farver. Det har alle kunnet se er en voldsom overdrivelse. På toppen av det hele har han sagt at skarpskytterne som drepte demonstranter var amerikanske leiesoldater.

Moxness nevner ikke sikkerhetsstyrkenes nedskyting. Han sier i stedet at den nye regjeringen kom til makten ved våpenmakt.

– Vi har nok en mer grunnfestet skepsis enn Brende til en regjering som har tiltrådt gjennom en væpnet maktovertakelse, sier Moxness.

I Putins felle

Rødt graviterer mot Putins versjon.  Det er en oppsiktsvekkende dumhet.

Putin har forsøkt å «baite» – lokke EU ved å minne om at den selv mener høyreradikal vold er den største faren i Europa.

Også establishment i Norge har benyttet mye av samme retorikk.

Men overfor Ukraina har ikke disse refleksene slått til. Her slå common sense inn. Ingen er i tvil om hvor folket står.

Bortsett fra Rødt. Det faller Rødt i Putins armer.

 

 

 

Angriper Brende for ekstremiststøtte

Klassekampen 10. mars

 

http://www.jyllands-posten.dk/protected/premium/analyser/international/ECE6529422/hvad-oensker-putin-i-ukraine/