Kommentar

Noen uker før jul ble en kvinne i begynnelsen av 20-årene innlagt på psykiatrisk sykehus. Dette skjer sikkert hver dag, men for første gang skjedde dette noen i min nære familie. Kvinnen er vakker, velutdannet og hun har funnet sin livsledsager – svigermors drøm. Hun har spreke foreldre, flotte søsken og en aktiv storfamilie. Utenpå virket alt så bra, men så var sykdommen på innsiden. Vi så den ikke, og vi ante den ikke.

Det er mange unge som sliter i landet vårt. Dette fikk trondhjemmerne bekreftet i Byavisas (Trondheims gratisavis) siste nummer i 2013. På forsiden sto: Unge i kø for å snakke om selvmord. Artikkelen viste til unge, fortvilte mennesker som ringer Kirkens SOS for hjelp. Det er enkelte tema som går igjen hos de unge.

Gjennomgående tema er selvmordstanker, selvskading, overgrep, press om å være perfekte. De fleste som tar kontakt er mellom 11 og 19 år. Chatten har åpnet opp slik at det blir enklere for unge å ta kontakt.

Iselin Rande er frivillig hos Kirkens SOS, hun sier:

– Vi prater om ting som er vanskelig. Det er mest av selvskading, selvmordstanker, overgrep, familiekonflikter, press. Noen er bare ensomme og vil ha noen å prate med.
– Jeg tenker på det presset de unge har i dag. Kravene til venner, skole, utseende, kropp er store. De skal alle være perfekte. Den yngste jeg har pratet med var 10 år.

Det er heldigvis en myte at Norge er på verdenstoppen i selvmord. Men til tross for oljepenger og høy levestandard er vi heller ikke bedre enn andre land. Rikdommen vår ser ikke ut til å hjelpe på dette området. I vår velferdsstat med verdens beste sosiale ytelser, har vi like mange fortvilte og psykisk syke mennesker som andre. Psykiatrien har vært stemoderlig behandlet i de offentlige budsjetter, og det er fremdeles forbundet med skam å bli psykisk syk.

Min syke slektning og Byavisas artikkel var en del av mitt bakteppe da jeg benket meg foran TV for å høre Erna Solbergs nyttårstale i går kveld. Det var med en indre glede jeg lyttet til hennes tale. Men det første jeg og hele Norge la merke til var at stolen og skrivebordet var borte. Erna Solberg hadde ikke plassert seg bak et skrivebord. Hun sto så nær oss. Ja, hun sto! (Det var så fint, Erna – at du sto). Det ga meg en følelse av at statsministeren ville vise folket ekstra respekt. Så begynte hun å snakke med en varm stemme, i en varmrød drakt om alle de små i samfunnet vårt som sliter psykisk. Hun snakket om de med «hull i CV-en» og oppfordret arbeidsgivere til å gi folk en ny sjanse. I går kveld lyttet jeg til en god og trygg moder. Jeg lyttet til en statsminister som talte til folket sitt og de problemer vi sliter med i hverdagen vår. Jeg lyttet til en jordnær statsminister som hadde beina godt plantet i det samfunnet og blant det folket hun talte til.

Solbergs tale var kjemisk fri for store fakter, svevende planer og urealistiske månelandinger. Dette var en tale til vanlige folk i Norge. Jeg tror mange likte talen. Adresseavisens papirutgave har i dag en udelt positiv vinkling på talen i artikkelen Lover bedring for psykisk syke. Positiv omtale gjelder forhåpentligvis også andre lokal- og regionalaviser. De store nasjonale mediehusene derimot som Dagbladet, VG og TV2 hadde alle hentet inn førstelektor i retorikk og samfunnspåvirking ved Markedshøgskolen i Oslo, Kjell Terje Ringdal, for å kommentere talen. Hans omtale var ikke særlig rosende:

-Verden var ikke til stede i denne talen. Jeg syns dette var en tale om lodotten inni den norske navlen.

På det nye årets aller første virkedag fikk vi altså vite fra retorikkeksperten at å bry seg om psykisk syke mennesker i sitt eget land, er som å tale om lodotten inni den norske navlen. (Øvrige kommentarer overflødig).

Takk Erna Solberg for at du ikke falt for fristelsen til høytflyvende lovnader og vidløftige vyer i din første nyttårstale – dette til tross for regjeringens «politikk for generasjoner». Det lover godt at du hegner om de svake i landet vårt, lover å styrke det psykiske helsetilbudet og oppfordrer oss alle til å se hverandre og gi komplimenter. Så synd at Ringdal gikk glipp av budskapet i nyttårstalen din. Det er å håpe at de som sliter med sin mentale helse også gikk glipp av noe – Ringdals kommentarer.