Hvis ikke David Cameron foretar seg noe vil innbyggere i Romania og Bulgaria fra 1. januar fritt kunne reise til Storbritannia. Inntekten i disse landene er halvparten av minimumslønnen i Storbritannnia.

Da polakker fikk fri innreise trodde mat at 15.000 ville komme. Det kom 1 million.

Denne gang er man mer realistisk. Sir Andrew Green, leder av Migration Watch, anslår at 250.000 mennesker vil innvandre fra disse to landene de neste fem år.

En tidligere innenriksminister for Labour, David Blunkett, advarte tidligere i uken mot opptøyer hvis det kommer roma i slike mengder som det er grunn til å frykte. Han representerer Sheffield.

Det var kanskje risikabelt å si det, skriver Peter Oborne i the Telegraph, men Blunkett gjør bare det en politiker skal: han sier hva velgerne mener. Det er det de har valgt ham for. Det er det politikere skal.

Men dagens politikere er blitt nesten det motsatte: de sier ikke hva folk mener, de forsøker tvert om å få dem til å tie stille i spørsmål som har med innvandring å gjøre, selv om det endrer samfunnet på fundamentalt vis.

Denne anti-politikk er med på å berede grunnen for ekstremisme, skriver Oborne. Det er rene oppskriften på ekstremisme. For hva skal folk gjøre hvis ikke politikerne vil tale deres sak? Da er det andre som vil gjøre det.

Dette systemet har sin opprinnelse i Brussel. EU skulle bli et fellesskap, men har sørget for å avskaffe politikken. Politikk foregår langs linjer som er hevet over diskusjon. Det er bare å ta imot. Også fattige fra land i Sør-Europa som flokker seg til Storbritannia, hvor velferdsstaten gir dem inntekter de bare kan drømme om i hjemlandet. Er det rart de drar?

Øvre middelklasse og næringslivet har ingenting imot fri flyt. De får billige hushjelper og billig arbeidskraft.

Men for ungdommen betyr det dystre fremtidsutsikter: En av fem briter under 25 år – dvs 20 % – er uten arbeid. Innvandrere er villige til å ta ufaglært arbeid langt under normalpris.

Hvordan kan man forvente at den sosiale freden vil vedvare under slike betingelser: velferdsstaten undergraves innenfra. Lønninger presses ned og staten vil ikke makte alle utbetalingene. Man må spørre om det er en villet politikk, for hver gang et land gjør mine til å ville stramme inn den frie flyten av mennesker, truer Brussel med sanksjoner.

Med en slik politikk kan ikke Arbeiderpartiet/Labour håpe å komme til makten igjen. De har bundet seg til en politikk som produserer klasseskiller og motsetninger på løpende bånd. Når økonomien havner i krise er det bankene Brussel er opptatt av å redde. Systemet betyr mer enn menneskene og når systemet ikke gjør noe for menneskene, må noen ta affære.

Hvis Cameron ikke våger å handle vil UKIP høste gevinsten ved EU-valget til våren.

 

Fritt etter:

 

http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/immigration/10446890/Immigration-Britains-doors-are-wide-open-and-we-cant-even-talk-about-it.html