Antall asylsøkere som venter på å sendes ut av landet, de såkalte «dublinere» har gått kraftig ned ved mottaket på Persaunet i Trondheim. Denne utviklingen sammenfaller med mindre kriminalitet i byen.

I følge leder ved Persaunet statlige mottak , Gunnar Leer, har mottaket kun tre-fire «dublinere» boende nå, mot hele 85 for bare tre måneder siden i august. Leer vedgår at «dublinere» er en vanskelig gruppe, men mener stigmatiseringen er urettferdig.

-Erfaringsmessig er de mer utfordrende, men ikke uhåndterlige. Man må være klar over at «dublinere» er en gruppe mennesker som er i en spesielt vanskelig situasjon. Får vi dem til å føle seg mer hørt og sett, så blir de også mer bekvemme.

Leers tankerekke stopper ved bekvemme. Så poenget er altså at «dublinere» skal føle seg bekvemme. Jeg trodde poenget var redusert kriminalitet. Eller kanskje tror Leer på en direkte sammenheng mellom bekvemhetsfølelse og kriminalitet?

Gunnar Leer frykter ikke å få «dublinere» tilbake til mottaket, selv om naboene er skeptiske.

-Nei. Men vi kjenner til skepsisen til «dublinere» i nabolaget. Vi jobber bevisst med å gjøre disse bekymringene ubegrunnet, og det mener jeg vi har lyktes godt med.

Så Leer mener man har lyktes med å gjøre bekymringene ubegrunnet? Jeg tolker virkeligheten helt motsatt. Man har redusert antall «dublinere» fra 85 til tre, og samtidig er kriminaliteten gått drastisk ned. Indikerer ikke utviklingen at «dublinere» nettopp er mer kriminelle? Så hva har Leer egentlig lyktes med, annet enn å bevise hva han benekter?

 

«Nye beboere – mindre kriminalitet» Adresseavisen, 09.11.2013 (Papirutgaven)