Nytt

Bildet:  REUTERS/Ina Fassbender 

I løpet av hele 2017 maktet ikke Tyskland å returnere én eneste «enslig mindreårig flyktning», skriver Die Welt, ikke engang vanekriminelle, grunnløse asylsøkere fra land som Marokko.

«Enslige mindreåriges» drap på tyske ungjenter hører til de mest gruoppvekkende konsekvensene av tyskernes manglende selvoppholdelsesdrift, men de mindre spektakulære virkningene manifesterer seg hver dag. Mannheims borgermester Peter Kurz klager sin nød over en gruppe yngre marokkanere som legger for dagen en «kriminell energi av hittil ukjent styrke».

Denne hjelpeløse tilstanden gjør seg gjeldende to år etter at Köln-politiet registrerte 40 prosent straffedømte blant nordafrikanske innvandrere der til bys, og det ble kjent at nordafrikanske familier sender sønner til Tyskland i den hensikt å drive vinningskriminalitet. Også i Düsseldorf hersket det allerede da lignende tilstander.

Bakgrunnen for hjelpeløsheten er tyskernes egne regler, som tilsier at en nominelt mindreårig avvist asylsøker ikke kan returneres til hjemlandet med mindre det er brakt på det rene at familien aksepterer å ta imot vedkommende, eller det finnes egnede mottak som kan ta seg av ham etter retur.

Med tanke på at sønnene blir sendt til Europa for å skaffe penger til familien, om nødvendig ved kriminalitet, handler det åpenbart om en kriminell kultur. Hvordan kan man forvente at kriminelle kulturer samarbeider om retur av et av sine kriminelle medlemmer fra den europeiske honningkrukken? De tyske bestemmelse bygger på en uuttalt forutsetning om at kriminelle personer skal følge siviliserte spilleregler. Så familiene lar seg naturligvis ikke kontakte av tyske myndigheter, til tross for at de er i kontakt med sine utsendte sønner.

Dette skal det nå bli en endring på, kunngjør det tyske innenriksdepartementet. Om familiene ikke samarbeider, får Tyskland opprette egnede mottak i de avviste asylsøkernes hjemland, slik at deres egne regler for tilbakesending er oppfylt. Departementet har nå igangsatt et «pilotprosjekt» med sikte på å få til dette. I to planlagte sentre i Marokko skal tilbakesendte ungdommer bli tatt hånd om, tenker man seg. Måltider, «sosio-pedagogisk» støtte – you name it. Tyske myndigheter er gått i dialog med marokkanske myndigheter med sikte på å få det til. Behovet for NGO-er gir seg selv.

Men hva skal dette skuespillet være godt for? Til å berike NGO-ene og betale Marokko noen bestikkelser for å ta imot sine egne kjeltringer?

Enhver som kjenner ørlite grann til det utvidede Midtøstens klankultur, vil lett innse at de ungdommene som returneres til slike sentre i Marokko, vil forlate dem mer eller mindre umiddelbart, for kort tid etterpå å være tilbake hos sin egen familie.

CDU-politiker Ansgar Heveling sier til den tyske avisen at det ville ha vært fornuftigere å forsøke å gjenforene ungdommene med familien, men siden dette ikke har lyktes én eneste gang de siste årene, må myndighetene anstrenge seg mer for å spore opp familiene.

Hvor vanskelig kan det være å innse at familiene vil være utilgjengelige og over alle haugene så lenge tyskerne behandler de kriminelle barna deres med silkehansker?

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.