Svenske mediers dekning av aktuelle nyheter nærmer seg det smått absurde. For å unngå de triste kjensgjerningene om det forferdelige trippeldrapet på Valdres-expressen, utviser blant andre Aftonbladets journalist-trekløver Josefin Karlsson, John Granlund og Erik Melin stor oppfinnsomhet:

«Gärningsmannen, född 1982, kunde gripas av brandmän, som var först på plats.»

«En ensam gärningsman, beväpnad med kniv, dödade tre personer på bussen Valdresekspressen i norska Årdal på måndagseftermiddagen.»

«En och en halv timme senare kom rapporter om att en ensam gärningsman gripits.»

Den komplette anonymiseringen av drapsmannen er konsekvent i hele artikkelen. Det er for så vidt greit nok – som kjent er det ikke god kotyme i svenske medier å nevne involvertes landbakgrunn eller status. Men derfra til å bevisst villede publikum er det et drøyt stykke. Kan Aftonbladet mistenkes for det siste? Ja, for til å være så konsekvente når det gjelder gjeringspersoners status, er man så langt fra det når det gjelder ofrenes. I en artikkel skrevet av ikke mindre enn tre journalister, er det følgelig bare ett av ofrene for asylsøkeren som kapret Valdres-expressen i 2003 hvis status eksplisitt nevnes:

Valdresekspressen har blivit kapad vid ett tidigare tillfälle. 2003 dödades en busschaufför av en ensam gärningsman ombord på busslinjen. De 30 passagerare klarade sig utan skador. Gärningsmannen hade tidigare dödat en asylsökande, innan han klev ombord på bussen.

Heller ikke her nevner man gjerningsmannens status, og med dette enkle grepet skaper Aftonbladet et falskt inntrykk av sakens realiteter.

Svenska Dagbladet (SvD) unnslår seg på sin side ikke å tukle med originale sitater. SvDs saken er nå endret litt, men avslutningen henger stadig igjen og vitner om at dette opprinnelig var et direkte sitat. Direkte? Nå ja, finn en feil:

Ett vittne berättar för tv-kanalen att det först var omöjligt att få upp dörren. Sedan märkte de närvarande att det gick omkring en man med kniv därinne, säger Leif.

Det opprinnelige sitatet i TV2s artikkel – som SvD da også lenker til – ser imidlertid slik ut:

– Det var umulig å få opp døren. Så oppdaget vi en mørkhudet person som gikk inne i bussen. Vi trodde først vi at han forsøkte å komme ut. Så oppdaget vi at han gikk rundt med kniv, og forsto at situasjonen var en helt annen, sier Leif.

Nå kan det selvfølgelig hende at Aftonbladets og SvDs sinnelagsetikk er så internalisert at de ikke lenger ser hva de gjør, men hvis de lurer på hvorfor den svenske journaliststanden har så ekstraordinært dårlig omdømme i befolkningen, bør de nok begynne å se litt mer kritisk på deres egen tildels manipulerende dekning av en ubehagelig virkelighet. For ikke å nevne dobbeltstandarden de utviser: landbakgrunn/status er fy-fy når det gjelder gjerningspersoner, men ja-ja-ja når det gjelder ofre – særlig ofre man kan bruke til å skape det inntrykket man ønsker å skape.

Det sies at krukken går så lenge til vanns at den kommer hankeløs hjem, og fortsetter svenske medier seilasen de nå har lagt ut på, risikerer de å miste atskillig mer enn hanken. Tapt tillit og troverdighet lar seg nemlig ikke gjenvinne like lett som tomgods.