Sakset/Fra hofta

I den vestlige verdens nyhetsproduserende og meningsdannende kretser er det en følbar motvilje mot å snakke om det mest iøyefallende når det gjelder moderne islamisk vold: Barbariet. 

BBC viste en klar uvillighet til å bruke ordet terrorist i forbindelse med Westgate i Kenya forrige helg. Over hele spekteret av kommentarer var det tydelig at ingen ønsket å peke på hvor unik islamsk vold er og hvordan menneskelig moral og verdier er fullstendig fraværende.

We have to talk about this barbarism; we have to appreciate how new and unusual it is, how different it is even from the terrorism of the 1970s or of the early twentieth century. We owe it to the victims of these assaults, and to the principle of honest and frank political debate, to face up to the unhinged, morally unanchored nature of Islamist violence in the 21st century.

Les hele kommentaren til Brendan O’Neill i The Telegraph

Vi har sett det igjen og igjen. Hvilke andre terrorister kapper hodet av folk på åpen gate? Hva tenker selvmordsbomberne når de står med hånden på knappen mens folk rundt dem går glade forbi spisende på iskrem eller slapper av på T-banen på vei hjem fra jobben?  Avkapping av kroppsdeler og knivstikking av små barn.  Hva er det som gjør dem så fullstendig følelsesløse?

Vi blir avstumpet av nyhetene. Det renner inn med dårlig nytt fra alle land: Bilbranner, voldtekter, æresdrap, selvmordsbomber og bestialske drap. Vi blunker ikke lenger. 40 drept her og 70 drept der – laangt unna oss.  Samtidig tror vi at dette ikke vil skje her. Med oss. For vi er jo snille og gode og har ikke gjort noen noe vondt.  Men geografisk avstand gir oss falsk trygghet. Selv når det skjer «ute» i Europa er det langt unna Norge. De er jo så internasjonale i Europa, mange land har kolonifortid så de har nesten valgt det selv. 

Men slik ser det ikke ut når man bor «ute» i Europa. Alle har vi vårt nære og trygge liv med hjem, skole, jobb og fritid. Vi tar den samme bussen hver morgen, sender ungene på skolen og handler mat på vei hjem. Livet er nokså likt for de fleste uansett hvor de bor. Det er hverdag overalt og kolonifortid er ingen naturlig del av livet for noen. Sjokket er derfor like stort når det skjer noe her «ute» som det ville vært i Norge.

Det er all grunn til å ta terroristene alvorlig når de sier at de er på vei.