Nytt

Stortinget har 169 representanter, hvilket betyr at 85 kreves for å oppnå flertall. Om man regner De Grønne med blant de rødgrønne, er valgresultatet at de borgerlige har 96 mandater og de rødgrønne 73.

På papiret er utfallet gitt, men hva kan så skje hvis koalisjonene begynner å slå sprekker under regjeringsforhandlingene?

La oss se litt nærmere på mandatfordelingen, idet vi grupperer partiene fra venstre mot høyre:

SV 7
Ap 55
MDG 1
Sp 10
V 9
KrF 10
H 48
Frp 29

H og Frp har tilsammen 77 mandater, 8 mindre enn rent flertall. Det betyr at ett sentrumsparti på laget er nok til å danne en flertallsregjering, hvilket ikke er utenkelig selv om Krf og V har lovet dyrt og hellig å holde sammen.

Interessant nok ville også konstellasjonen H + Frp + Sp utgjøre et flertall, hvilket i teorien kunne være en plan B dersom Krf og V takker for kaffen. Kunne Sp i så fall lokkes ut av skyggenes rødgrønne dal mot noen milliarder til distriktene?

Om ingen av sentrumspartiene mot formodning er med på noen som helst regjeringslek, er det duket for mindretallsregjering. Erna Solberg, som uansett vil ha fått oppdraget med å danne regjering siden Stoltenberg har uttrykt tillit til at de fire potensielle regjeringspartnerne blir enige, må i så fall vurdere om hun kan regjere alene (som Willochs første regjering etter valget i 1981) eller med Frp. I førstnevnte fall må hun innhente hele 37 mandaters støtte som parlamentarisk grunnlag eller fra sak til sak, hvilket er flere enn Willoch i sin tid.

Det peker trolig i retning av H + Frp som den mest realistiske plan B, med mindre de to er rede til hestehandel med Sp.

Så har Stoltenberg pekt på den teoretiske muligheten at han selv blir plan B (eller kanskje C). Men Ap har ikke flere enn 55 mandater. For å skaffe til veie et flertall trenger han derfor 30 mandater til, dvs. støtte fra nesten hele røkla unntatt H og Frp – han kan eventuelt unnvære SV eller MDG. Det blir for mange staur å bære. At Erna Solberg blir statsminister, er derfor sikkert.

Ballen ligger således hos sentrum. Vil de se seg mest tjent med å være en lettvekter i posisjon, eller prøve å oppnå gjennomslag for noen av sine saker i opposisjon?