«Afrikanere fra transittmottaket oppsøker åpenlyst unge og gamle for å selge hasj, piller og kokain», har politiet fortalt.

«Ut fra vår faglige vurdering er vi alvorlig bekymret for barn, familier og gravide», varslet helsesøstre.

«Fem væpnede politiaksjoner. Voldsepisoder, trusler mot ansatte, utagering» melder Adresseavisen.

«Ingen av oss nærmeste naboer føler trygghet her lenger», skrev naboer i et leserinnlegg.

Disse fire sitatene var innledningen til en åtte siders reportasje om transittmottaket på Persaunet i Trondheim i Ukeadressa, lørdag 3. august. Ukeadressa spør så om dette er hele bildet? Med et slikt spørsmål må man tro at hensikten med artikkelen er å skape et mer positivt bilde av transittmottaket og beboerne der.

Mottaket huser langt flere menn enn kvinner, men det kan vel ikke være hele forklaringen på at kvinner og barn har en egen avstengt etasje i det gamle sykehjemmet på Persaunet?

Ukeadressa blir vist rundt på asylmottaket, eller «i leiren» som Ukeadressa skriver. Ved et bygg der det utelukkende bor menn samler det seg en gjeng som peker og rister på hodet. De vil fortelle hvor misfornøyde de er med sanitærforholdene.

Noe som ligner avføring er smurt langs veggen ved en doskål. Dusjen er brungrå av skitt. Beboerne har selv ansvar for renhold, men toalettene vaskes daglig av personell utenfra.

Helsesøster Ester Røen arbeider for Trondheim kommune ved transittmottaket. Hun sier:

-Det vaskes skikkelig hver dag, men det er skittent likevel. En del av beboerne bruker do og bad på en helt annen måte enn vi er vant med

Så det er flere måter å bruke do på? Avføring smurt langs veggen er altså bare en annen måte å gå på do på?

Mat er et hett tema ved mottaket. De fleste Ukeadressa snakker med klager på maten.

En gryterett med ris. Ingen klarer å identifisere hva slags kjøtt det dreier seg om.

Ærlig talt, betyr dette at gryteretter man ikke klarer å identifisere kjøttet i, må være dårlige?

 -Jeg har gått ned seks kilo siden jeg kom hit, det er så dårlig mat, klager en av beboerne.

Under omvisning på treningsrommet beretter Keita fra Mali:

-Før hadde jeg store muskler. Men nå er det ingen vits i å trene. Man må spise ordentlig om man skal bygge muskler. Maten vi får her er elendig      

Helsesøster Røen forteller at

-Maten bærer tydelig preg av å være billigmat, og den er veldig høykarbo. Den er lite tilpasset mottakets beboere som ofte tilhører matkulturer som foretrekker varmmat fremfor brødmåltider. Friske grønnsaker, frukt og rent kjøtt blir det lite av.                                                                                        

Jeg vet ikke hvilken matkultur Røen sokner til, men føler meg ikke særlig unik fordi om jeg også foretrekker varmmat, frisk frukt og rent kjøtt framfor brød og matpakke. Mottaksledelsen sier for øvrig til Ukeadressa at de jobber kontinuerlig for å gjøre maten bedre.

Mahr (28) fra Syria henter en stor porsjon gryterett som han skal spise når solen er gått ned. Det vanker for øvrig skryt fra beboerne for at det tilrettelegges for ramadan. Under ramadan serveres det nemlig en ekstra runde med middag senere på kvelden.

Maten er ett klagetema, pengespørsmål et annet. Beboere over 18 får 240 kroner hver andre uke. Barn får 195 kroner. Dette er det normale for mottak med kantinedrift.

Mange mener kronene ikke strekker til.

Strekke til til hva? Dersom man ikke betaler husleie, ikke strøm, ingen kommunale avgifter, får maten servert og noen vasker doen din – hvor mye skal man egentlig få bruke på rene fornøyelser? Her brukes fellesskapets penger på folk som hevdes å være på flukt. Norge gir dem mat og tak over hodet. Vi yter til fritidsaktiviteter både for voksne og barn. Mottaket arrangerer norskkurs, strikkekurs, filmkvelder, de tilbyr biljardbord, diverse sportsaktiviteter, barneaktiviteter med turer til Leos lekeland og Pirbadet – alt betalt fra felleskassa.

Og hva svarer Ahmed fra Irak når han blir spurt om hva han tenker om Persaunet?

Hva kan man si? Det er bedre enn Irak.

Bedre enn Irak, altså. Det var da noe – for under lesningen av reportasjen begynte jeg nesten å lure på om Persaunet var verre enn Irak.