22/7

I 2011 gjorde Støre og Ap retrett da de ble tatt for å kopiere Quislings ord «samholdskraft».

«Samholdskraft» er bare ett av ordene fra okkupasjonstiden som gjenfødes i vår tid. Hvorfor er det så få journalister som bryr seg med våre maktpolitikeres talemåter? Når Ap og AUF skriver og taler om Det nye Norge og Det nye norske vi, så er det de færreste journalister – om noen – som spør: Hva er dette? Skal samfunnet vårt nyordnes? Skal vi få et nytt «vi» i et nytt Norge? Denne ny-retorikken er rett og slett utrivelig. Dette fordi den minner om ord som ble brukt i en nær og mørk fortid. I september 1940 erklærte rikskommissær Josef Terboven at Norge skulle nyordnes. Vidkun Quisling brukte også ordet «nyordning» i sine taler. Hitler og nazistene snakket om «Neuropa» – et annet uttrykk som også ble adoptert her på hjemlig mark av Quisling. Han brukte en retorikk som godt kunne vært tatt fra dagens politiske debatter. I bruddstykker av Quislings taler som er gjengitt i Hallvard Rieber-Mohns bok «Forrædere?» (Aschehoug, 1969) møter vi en retorikk som dessverre er gangbar mynt også i dag.

Våre naturlige forutsetninger åpner for oss, innen rammen av det nye Europa, muligheter i verdensmålestokk, hvis vi bare evner en kraftig innsats.

Vi har varslet alle tjenestemenn om at i fedrelandets interesse gjelder det å gå aktivt inn for nyordningen.

Man må også i dag gå aktivt inn for Det nye Norge, ellers vil både ære, anseelse og i verste fall jobben ryke. Hvorfor er ikke retorikken rundt Nyordningen og Det nye Europa den gang, interessant å sammenligne med dagens Det nye Norge og Det nye norske vi? Skulle ikke dette være et spennende studiefelt for dagens akademikere og journalister?

Ap er langt fra noe nazi-parti. Det som likevel savnes, er en analyse av samfunnsendringene sett i lys av talemåter som minner om en mørk tid i vår nære historie. Hva er det som skal til for å endre et samfunn fundamentalt – uten at folkeviljen står bak? Hvordan kan et samfunn endres dersom det ikke skjer ved frie debatter i et åpent og raust demokrati? Dersom man vil endre og nyordne et samfunn på tvers av folkemeningen, må man nødvendigvis ta udemokratiske virkemidler i bruk. Man er nødt til å bevege seg i retning av det totalitære.

For å kontrollere utviklingen, vil styresmaktene i dag så gjerne bestemme hva folk kan ytre. Men man vil nødig forby ytringer, siden dette vil minne folk om nettopp slike som Quisling og Terboven. Likevel har man begynt å snakke om kontroll av nettet, og nyordet «ytringsansvar» brukes i visse kretser oftere enn «ytringsfrihet». Hva gjør man så for å stoppe legitim kritikk? Man fremstiller kritikerne av Det nye Norge som onde, hatefulle, rasistiske, høyreekstreme – kort og godt som samfunnets fiender.

Det mest komiske (i tragedien) er at maktmenneskers ordbruk og politiske nyordning visstnok ingenting har å si for samfunnsklimaet.  Det er visst kun bloggerne på nettet som har makt og kraft nok til å påvirke mennesker.

Etter 22. juli kan alt brukes mot dem som kritiserer ideen om et nytt Norge. Document.no er i så måte blitt misbrukt og hetset på det groveste. Dette fordi ABB skrev kommentarer her.  At ABB slett ikke ytret seg ekstremt her, og at han også frekventerte andre kommentarfelt, er tilsynelatende glemt.

Nå misbrukes Document igjen, fordi nettstedets logo vises i det danske teaterstykket «Manifest 2083», et stykke om ABB. Nå forsøker man igjen å klistre Document til den kaldblodige massemorderen. Document.no, som drives av noen få ildsjeler, og uten noen som helst offentlig støtte, skulle under normale forhold ikke være noen utfordring for Makta. Så hva er det politikere, partisekretærer, journalister, akademikere og kunstnere er så redde for? Hvorfor må dette lille nettstedet svertes og trampes på? Tåler ikke sosialdemokratiet og ideen om Det nye vi et eneste lite demokratisk korrektiv?

Det hadde vært så mye lettere for de ny-orienterte om Document virkelig var høyreekstremt, rasistisk og hatefullt. Da kunne man bare vise til eksempler, slik at folk selv kunne få lese grumset. Nå må man i stedet fabrikkere løgner for å stigmatisere Document.  Ingen ser ut til å ville undersøke hva som skulle være så høyreekstremt med Document. Grunnen er selvfølgelig at man ikke ville finne det svaret man ønsket. Men hvorfor slik angst for sannhet og etterrettelighet? Hvorfor skal seriøs kritikk av Det nye norske vi og Det nye Norge mistenkeliggjøres, stigmatiseres og stoppes? Hva er den farlige sannheten Ap og andre vet om Det nye Norge som er så ille at det ikke kan tåle kritisk søkelys og seriøse analyser? Hvorfor så redd for den frie debatten, for demokratiet og for søken etter sannhet?