Tavle

Det er naturligvis ikke noe vanskelig å slutte seg til kritikken av Roberto Calderoli, Lega Nord-representanten som av uforståelige grunner er valgt til det italienske senatets visepresident, for å ha uttalt i nærvær av en folkemengde at synet av Italias første svarte statsråd får ham til å tenke på en orangutang. Det er uforenlig med det embedet han bekler, og han burde gå av.

Det er derimot vanskeligere å akseptere det stilltiende og usanne premiss om at det dreier seg om et stilvnivå som sjelden observeres i Italia. Dessverre er det slik at den politiske kulturen i Italia er degenerert, herunder også ordskiftet. Hvilket lenge har avstedkommet grove personkarakteristikker fra personer med offentlige verv, også med andres kroppsfasong som tema.

Zoologien er da heller ikke av helt ny dato. Høyrepolitikeren Daniela Santanché er f.eks. blitt omtalt som pytonslange av aviskommentatorer, en betegnelse som venstrepolitikeren og parlamentsmedlemmet Matteo Orfini uten videre kopierte – uten at det ble oppfattet som spesielt skandaløst. Atter andre, riktignok uten verv, har siden spesifisert at det sågar er tale om en «sønderknullet» pytonslange. Samme Santanché er forøvrig blitt karikaturtegnet med ansiktet sitt på en sjimpanserumpes plass.

Indignasjonen over Calderolis idioti ville altså ha fremstått som noe mindre hyklersk dersom den hadde hatt for vane å manifestere seg en smule oftere.