Kommentar

Avlyttingsprogrammet PRISM er noe helt annet enn Wikileaks og Edward Snowden er av et annet kaliber enn Bradley Manning.

Hvis amerikanske myndigheter forsøker å behandle Snowdon som Manning vil de bidra til en snøballeffekt: myndighetene risikerer å bli stående igjen som the bad guys og Snowden som helten.

Hvorfor? Fordi Snowdens motiver kan tenkes å bli klarere og mer forståelige jo lenger tiden går og jo mer andre graver. For det vil de garantert. Snowden har åpnet en dør, og en haug av mennesker vil av ulike grunner ønske å finne ut om hvor stor den er. Er det virkelig slik at de ni største netteselskapene har gitt NSA direkte adgang til sine servere? Det vil være et selvpåført brudd på deres integritet og et nærmest uopprettelig brudd på brukernes tillit.

Verden blir ikke den samme etter Snowden.

Hvis storyen er sann – og lite tyder på at den ikke er det – har etterretningstjenesten i USA falt for fristelsen til å utnytte den teknologiske overmakt som USA nyter godt av gjennom selskap som Google, Microsoft, Apple, Skype, Yahoo, Facebook osv. De er USAs ansikt mot fremtiden og representerer USAs soft power. Før var det General Motors og Ford, nå er det Google og Apple.

Hvis de har latt National Security Agency få tilgang til brukernes kommunikasjon i sanntid, er det et svik på mange plan og med store konsekvenser.

Tidligere avlyttingsskandaler var begrenset. Denne handler om at USAs myndigheter har gjort noe som endrer grunnvilkårene for kommunikasjon i den elektroniske tidsalder.

De terrorlover som har vært vedtatt har allmennheten oppfattet dithen at man går etter mistenkelige eller mistenkte. Det er noe helt annet å mistenke alle. Dvs. det er ikke det man gjør. Bare potensielt og i teorien. Selvfølgelig skjer det ikke noe med 99.99999 % av brukerne.

Kvantespranget skjer på det prinsipielle plan: Fordi teknologien gir muligheten til å lagre alt i sanntid, sier man «why not?». Man sier som Øystein Sunde: Kjekt å ha.

Dette springer ut av flere instinkter: dyr eller mennesker lagrer en overflod av mat, fordi det dypt i underbevisstheten ligger minnet om katastrofeår eller fimbulvintre. Terror appellerer til dype fryktinstinkter. Den gir seg ikke til kjenne og kan ta alle mulige former.

Vokterne ønsker å sikre seg, just in case lagrer man alt. Det gir trygghet. Samtidig gir denne makten og disse mulighetene en følelse av allmakt: hvis man vet alt som er sagt og skrevet eller filmet begynner man å ligne Gud.

De digitale verktøyene har nådd et nivå hvor de som kontrollerer dem kan begynne å få slike følelser. Da begynner det å bli farlig.

Husk at dette ikke er som i en gammel James Bond-film. Det er ikke Spectre, Blofield, Dr No eller tilsvarende som får realisert sine allmaktsdrømmer på ulovlig vis. Det er store anynome institusjoner, med ufattelige beløp til rådighet, hvor ansvaret er ansiktsløst. Og de har sine fullmakter fra lover vedtatt av Kongressen.

Men vet representantene rekkevidden av hva de vedtar? Formuleres det på en slik måte at man føler borende spørsmål er uvelkomne?

Obama var tydelig på defensiven, men forsvarte programmet. Hvorfor?

For teknologi og stealth er hans svar på krigen mot terror, mot ekstremisme og jihad. Mot den fienden som ikke gir seg til kjenne, hva enten den bærer islams merke eller andre.

Denne policy har vært Obamas foretrukne helt fra han overtok, og nå vil han bli identifisert med den.

Det er lett å skjønne hvorfor: Obama ville markere et brudd med Bush. Han sto for outreach og resets: til Iran og Russland og han strakte en hånd til den muslimske verden. Den har han ikke trukket tilbake, men følelsene på den andre siden har kjølnet i takt med dronene og likvideringen av Osama bin Laden.

Obama løste et politisk problem/konflikt med teknologi og stealth: spesialsoldater, droner og overvåking.

Men da han tillot massiv innsamling av data – metadata – om sivile borgere, gikk han over en grense. Han brøt med selve demokratiets forutsetninger, som intet vestlig land har vært klarere på enn the founding fathers i USA.

James Madisons sitat: If men were angels…. oppsummerer denne klokskapen. Mennesker er ikke engler. Heller ikke om de blir medlemmer av Kongressen, eller president av USA. The founding fathers hadde en sunn innsikt i hva som skjer når mennesker får for mye makt, og anledninger byr seg til å misbruke den.

Hvordan holder man dem på matta?

Ved checks and balances. Men her fantes de nettopp ikke. NSA hadde uhindret adgang. Politikeres bagatallisering kan være et forsøk på å forsvare sin rolle og benekte hva man har vært med på.

Desillusjonert

Verden har trodd at det var borgerne som ble empowered av nettet. Nettet ble symbolet på en ny frihet. Det var andre dumme land som forsøkte å undertrykke nettet, som ble ensbetydende med fri tilgang og frie meninger.

Men så viser det seg at friheten er en illusjon. Det sitter en skjult Big Brother og følger med på og lagrer det hele. Det er ikke bare ubehagelig. Det er et brudd på selve grunnforutsetningene for demokratiet.

At det skjer under en liberal president som har vært nærmest immun mot kritikk fra pressen, er paradoksalt. For journalister og redaktører er det nesten ikke til å fatte at Obama har tillatt en slik utvikling.