Kommentar

Mai er måneden da skogen grønnes, kvitveisen blomstrer, fuglenes parngskvitring høres over skog og hei og konfirmanter i økende grad underkaster seg Human-Etisk Forbunds rollespill-introduksjon til voksenlivet. Og i humanetikernes regi er det tusenvis av tenåringer som hver vår blir konfrontert med «livets realiteter» i form av rollespill der overbeskyttede, norske middelklasseungdommer skal få «erfare» hva det vil si å være asylsøkere og flyktninger. Utstyrt med ryggsekk, liggeunderlag og soveposer har ungdommer i vårmånedene fått «erkjenne» hva det vil si å være asylsøkere fra Sudan eller Somalia på vei til det forgjettede land Norge.

Som en del av vår tids «asylvirkelighet» konfronteres konfirmantene med «soldater» kledd i Gestapo-uniformer, noe som kan ha uoversiktlige følger. Som da Venstre-politiker og rollespill-aktør Martin Løken tidligere i vår ble stanset av væpnet politi i Nesbyen i Buskerud, der han valset rundt i nazi-uniform og skjøt med startpistol. Skuddene Løken avfyrte som ledd i rollespillet «Jaget av Gestapo», utformet av organisasjonen Rollespill for læring, gjorde at folk varslet politiet. De rykket ut væpnet med pistol og maskinpistol og kunne fastslå at det ikke var gestapister som på nytt tok seg til rette her i landet, eller at det foregikk opptak av Max Manus-film nummer to. Det var bare Løken og en kollega som skulle «konfirmere» ungdommer i Hallingdal om asylvirkeligheten.

«Jaget av Gestapo» er utviklet i samarbeid med Human-Etisk Forbund for å brukes i organisasjonens konfirmantundervisning. Men Rollespill for læring er ikke alene på rollespillmarkedet. Røde Kors har sitt spill «På flukt», som 20.000 norske ungdommer skal ha vært med på siden det startet i samarbeid med Human-Etisk Forbund. Refugee Norge har utviklet sitt spill «Refugee», som kobles til leirkonseptet Camp Refugee, slik at deltakerne også kan ha det moro på veien mens de vasker sine holdninger rene for vold, fremmedfrykt og rasisme. Refugee Norge støttes og sponses av blant andre Human-Etisk Forbund, Politiets utlendingsenhet og Agder politidistrikt.

Organisasjonens hovedkvarter er i Trandum Leir, som også huser politiets utlendingsinternat, der avviste asylsøkere holdes internert i påvente av tilbakeføring til sine hjemland. Ledelsen i Refugee Norge bedyrer at plasseringen er en tilfeldighet og at det er ledige lokaler som gjør at organisasjonen har sitt hovedkvarter her. Men ut fra konteksten er det all grunn til å ha mistanke om at det er andre hensikter bak plasseringen på Trandum. Konfirmantene får da med egne øyne se at asylsøkere sperres inne og kan ved selvsyn slå fast den vanlige nordmanns «fascistiske» karakter, et viktig mål for den venstreekstreme oppsedinga her i landet.

I løpet av det halvannet døgnet rollespillene varer, utsettes deltakerne for store fysiske og psykiske utfordringer som skal sette dem inn i «virkeligheten til flyktninger og asylsøkere».

– Bare det å kunne se en så stor forskjell på konfirmantene på 24 timer, er unikt. Vi ser at holdningene deres er annerledes fra lørdags morgen til søndags morgen, fortalte nylig avgått leder i Human-Etisk ungdom, Helene Kleppestø, oppglødd i et avisintervju i fjor etter å ha vært med i rollespillet «Refugee».

– Jeg var veldig kald og spydde av for lite mat. Vi ble jaget av soldater … De var skumle og kjeftet og fikk oss til å ta armhevinger, holde sekkene våre med strake armer og gjøre alt som de sa. Vi tenkte over hvordan flyktninger har det og at vi ikke skal være slemme mot dem, sier en 16-årig tidligere rollespilldeltaker fra Rogaland i et avisintervju.

Man kan jo spørre seg hva armhevinger har med asylvirkeligheten å gjøre. Opplegget med å plage personer fysisk og psykisk minner mistenkelig om teknikker som brukes som ledd i hjernevask for å få folk til å endre holdninger. Og det er nokså åpenbart at holdningsendring er målet med denne indoktrineringen som titusener av konfirmanter og skoleungdommer har vært utsatt for de siste årene. Ved å kle nazi-uniformer på dem som stiller seg i veien for asylsøkerne i rollespillene, får man forbundet nazisme med personer som er kritiske til asylpolitikken, den vanlige mekanismen anvendt av den politisk korrekte eliten for å knekke  motforestillinger og kritikk i saker som har med innvandring å gjøre.

Man kan trygt fastlå at konfirmantene i disse rollespillene neppe lærer at asylinnvandringen regisseres av kriminelle nettverk som tjener svære penger på å frakte asylanter over landegrensene, som også kan utstyre dem med falske id-papirer og med sjablong-historier om deres bakgrunn. Ifølge en oversikt fra Europol er menneskesmugling til Europa i omsetning nå på størrelse med den illegale narkotikatrafikken og er en bransje i kraftig vekst på grunn av liten fare for å bli pågrepet og straffet.

Og konfirmantene lærer null om barn som av familie og slektninger sendes rundt halve kloden for å søke asyl i Norge, noe som kan beløpe seg til 70.000–200.000 norske kroner. De lærer neppe noe om at asylsøkere finansierer asylreiser ved lån, og at et avslag på en asylsøknad derfor betyr en ydmykende og farlig retur til hjemlandet og et gjensyn med familier og kreditorer.

I den humanetiske konfirmasjonsforberedelsen inngår heller ikke opplysninger om bevilgningene over budsjettene til Utlendings- og integreringsdirektoratet på vel 11 milliarder kroner årlig til asylsøkertiltak, et beløp som sikkert kan påplusses om man regner med utgifter til berørte departementer og kommuner. Jeg tviler også på om konfirmantene får opplyst noe om de ca. 130 asylmottakene her i landet, og at det i tilknytning til dem jobber tusener av mennesker i en av landets største vekstbransjer, «asylindustrien».

Sannheten er at unge og sakesløse konfirmanter gjennom rollespillene blir presentert for et fullstendig forvrengt bilde av asylsøkervirksomheten. Og dette bildet blir drevet fram og dyrket av Human-Etisk Forbund i samarbeid med mer eller mindre statsstøttede NGO-er som har stor innflytelse på den fastsatte agendaen i asyl- og flyktningpolitikken. Følgene av – og kanskje også målet med – denne indoktrineringen er at ungdommen skal lyde det politisk korrekte diktat, slik at meningseliten uavkortet får gjennomført sin politikk og sine interesser ved å fjerne alle motforestillinger. Den humanetiske konfirmasjonsforberedelsen er et viktig ledd i den venstreradikale indoktrineringsmaskinen som så å si jobber dag og natt på alle nivåer i det norske samfunnet for å skape en friksjonsløs konformitet på visse samfunnsområder.

En slik konformitet er helt i strid med det borgelige demokratiets prinsipp om å bevare motforestillinger slik at det er mulig å justere en politisk retning ute av kurs. Og det er nettopp en gal kurs som preger dagens asyl- og flyktningpolitikk. En politikk som er et resultat av og som var beregnet på forholdene i Europa etter den andre verdenskrig, og som ikke er fornuftig i en verden med 7 milliarder mennesker, hvorav mange ønsker en levestandard de tror bare kan oppnås i Vesten. Og dette skal altså, ifølge protagonistene, skje på bekostning av demokratiet, som uten motforestillinger uvegerlig vil havne i sin motsetning, tyranniet.