Fenomenet med kulturelt tilpassede arbeidskontrakter for fabrikkarbeidere med ikke-vestlig opphav, begynner så smått å få en viss utbredelse i Lombardia og Veneto, to nord-italienske regioner i hjertet av landets viktigste industriområde.

Kontraktene legger til rette for lengre utenlandspermisjoner i forbindelse med dødsfall i familien, språkkurs, egne helligdager, adgang til religionsutøvelse og spesialtilpassede menyer i bedriftskantinene.

Bare i Lombardia er det i forskjellige bedrifter inngått 19 slike avtaler med fagorganiserte arbeidere tilsluttet arbeidstagerorganisasjonen CISL – den nest største i landet, med nesten fem millioner medlemmer og et erklært katolsk grunnsyn (størst er CGIL som historisk har stått kommunistpartiet nærmest, og tredje størst er mer moderate UIL).

Mens det er stor forståelse blant italienske arbeidere for tilpasningene som vedrører sorg og språkopplæring, er mat og religion mer følsomme temaer. Hittil er det da også bare tre av de 19 avtalene som vedrører disse to tingene.

I CISL-ledelsen hylles fenomenet pussig nok som eksempel på god integrering, og man tar seg i å lure på om det skyldes pseudo-kristen godfjottethet eller at tilhengerne av en viss religion bruker sin politiske makt i organisasjonen for det den er verdt.

Isilde Armando, opprinnelig fra Angola og nasjonal ansvarlig for innvandrerspørsmål i CISL-forbundet FIM, forklarer: «I begynnelsen var det vanskelig å få oppfylt muslimenes forskjellige behov i matveien, i likhet med retten til religionsutøvelse. Siden er det blitt oppnådd en og annen pilotavtale som legger til rette for bønnerom eller muligheten til fravær fra arbeidet for å gå i moskeen, for siden å ta igjen de tapte timene, gjerne samme dag.»

Et smelteverk i Veneto-regionen har også fått installasjoner for rituell fotvask.

Armando legger til at det i mindre bedrifter, gjerne drevet av folk som stemmer på Lega Nord og med mer gjennomsiktige forhold hvor andre arbeidere lettere tar til motmæle, har vist seg vanskelig å komme til enighet om slike ordninger.

Trolig skyldes denne motstanden også at CISL ikke har like mektige fagforeninger på mindre arbeidsplasser.

Kommentarfeltet til dagens artikkel over temaet i Corriere della Sera tyder på at avisleserne jevnt over har liten sans for de beskrevne initiativene. Et omkved er at italienske arbeidere neppe ville ha møtt en slik selvutslettende fleksibilitet i andre, i særdeleshet muslimske, lands arbeidsliv.

Menù etnico e pausa preghiera