Sakset/Fra hofta

Den 3. mai offentliggjorde Statistisk sentralbyrå (SSB) tallene over anmeldte lovbrudd i 2012. I den forbindelse kan det være verdt å se på noen generelle utviklingstrekk.

Som SSB viser i figuren på sin hovedside over kriminalitetsutviklingen, økte antall anmeldelser fra 2011 til 2012, etter flere år med en nedadgående trend hva angår det totale antall anmeldte lovbrudd, som altså omfatter så vel forseelser som forbrytelser. Dette skyldes i all hovedsak en nedgang i vinningskriminaliteten, hvilket kanskje kan ses i sammenheng med en generell velstandsøkning. Tyverier fra boliger har f.eks. gått jevnt nedover lenge. I fjor økte imidlertid også vinningskriminaliteten sammenlignet med året før.

Men sauser man absolutt alt sammen i én gryte, overser man utviklingen både lokalt og for de enkelte lovbrudd. SSB poengterer f.eks. selv at det var en 3,6 prosents økning i antall lovbrudd i Oslo, mest pga. flere vinnings- og narkotikalovbrudd.

Hva med forbrytelsene som sprer generell utrygghet? Om man ser bort fra 22.7., er det ingen trend i retning av flere drap, ei heller grove legemsbeskadigelser. Sannsynligheten for å bli utsatt for noe slikt er forholdsvis liten for de aller fleste i Norge.

Fullt så hyggelige er ikke tallene hvis man går inn i statistikkbankens tabell 08484, som viser utviklingen for de enkelte typer lovbrudd, og undersøker den historiske statistikken over voldtekt, ran og legemsfornærmelser. Mens antall anmeldte voldtekter på 1990-tallet var ca. 400 pr. år, har det de siste tolv årene vært en bratt oppadgående trend, med nye rekorder nesten hvert år. I 2012 ble det anmeldt hele 1116 voldtekter, hvilket er tre ganger så mange som tjue år tidligere.

anmeldte-voldtekter

Dessverre publiserer ikke SSB oversikter over type lovbrudd etter politidistrikt (i motsetning til lovbruddsgruppe), slik at det er uråd å se hvordan denne økningen fordeler seg geografisk. Man aner likevel at det å undersøke saken nærmere ville være å stikke hånden inn i et vepsebol. Det er kanskje grunnen til at det ikke blir gjort?

For ran og legemsfornærmelser er ikke økningen like formidabel som for voldtekt, men også her øyner man en oppadgående trend, med ca. femti prosents økning på tjue år.

anmeldte-ran

anmeldte-legemsfornærmelser

Om man ser på den generelle utviklingen i voldskriminaliteten, er det en total økning fra 1993 til 2012 fra noe over 15.000 anmeldelser pr. år til noe over 25.000. I de siste årene er det økningen i en type lovbrudd som peker seg ut i denne kategorien, nemlig mishandling i familieforhold:

mishandling-i-familieforhold

Det er ikke noe hyggelig å si det, men det er umulig ikke å se denne økningen i sammenheng med tilstrømningen til landet av personer med et helt annet syn på hvordan man behandler egne barn og ektefeller. Og om man lurer på hvorfor barnevernet mangler ressurser eller det er mangel på vertsfamilier, er forklaringen høyst sannsynlig å finne her.

Det virker som om klasse, forbundet med både innvandring og bosettingsmønster, er en sterkere faktor i kriminalitetsutviklingen. Det er tilsynelatende blitt viktigere enn før å bo på det rette stedet, tilhøre den rette familien, omgås de rette personene og ha nese for å unngå trøbbel, hvilket igjen er forbundet med både utdannelse og de allerede nevnte omstendigheter. Ikke akkurat den sosiale mobilitetens smeltedigel.