Sakset/Fra hofta

Sveinung Rotevatn, leder i Unge Venstre, skriver i et innlegg i Aftenposten at norsk kultur ikke er under angrep, og om den var det så er det ikke en statlig oppgave å redde den. Rotevatn vil ikke ha noen kulturkrig, hevder den er innbilt, og går så langt som å beskylde konservative for å innføre «amerikanske tilstander» ved å skape en kunstig konfliktsituasjon.

Så hva er det lederen av Unge Venstre vil ha? En titt på bloggen hans avslører at det er først og fremst friheter han tenker på – alt fra aktiv dødshjelp og majestetsfornærmelser til friskoler og surrogati vil Unge Venstre tillate. Ønskelisten avslører at det eneste som opptar Unge Venstre er personlig konsum og livsstilsvalg.

Så fra Unge Venstres ståsted har Rotevatn helt rett, det er ikke plass til noen kulturkonflikt i hans verden. Ikke bare det, det er ikke plass til noen kultur i det hele tatt hvis det ikke kan kalles underholdning. Liberalere har det gjerne litt på den måten, Rotevatn er i hvertfall gjennomført.

Jeg vil hevde at liberalere overalt, Rotevatn inkludert, lever i en mental gullfiskbolle. Det er ingenting i Unge Venstres partiprogram eller Rotevatns artikkel som gir noen indikasjon på at liberalernes sans for historie strekker seg lengre tilbake enn opplysningstiden. Siden vanskelige og konfliktfylte saker som kultur og religion oppstod lenge før den tid, så kostes disse under teppet som en del av en mørkealder det bare er å ignorere.

I det liberale univers er historiens utvikling en endeløs fortelling om mer og mer frihet som gjør menneskene rikere og lykkeligere for hvert år som går. Denne fortellingen betraktes som universiell for hele menneskeheten selv om den liberale fortellingen bare omhandler de nord-vestlige delene av Europa etter opplysningstiden samt enkelte senere koloniserte områder.

Relativt morsomt er det dog å konstatere at det ikke later som om Rotevatn på noen måte forholder seg til de forandringene i samfunnet som en liberalistisk politikk medfører. For en liberaler er livet en klassefest med likeverdige, og jo mer fri flyt jo større fest. At noen skulle dukke opp på festen med en identitetsskjulende burka er jo kjempefestlig – kostymepartyer er som kjent de beste festene.

Rotevatn legger videre ut om at hvis politikere skulle engasjere seg for norsk kultur så ville det støte mot «grensene for politikk». Dette er en ufattelig uttalelse når en ser på hvor mange etniske nordmenn som har valgt å flytte fra Oslos østkant eller byttet skole for barna sine grunnet ønske om bedre oppvekstforhold. Fenomenet blir bevisst oversett, det finnes bare en enkel og relativt politisk korrekt masteroppgave på området, se link under.

Forventer jeg at Rotevatn skjønner dette? Nei – med sine 25 år er han troligvis for ung. Og oppvokst i velstående og trygge Rogaland har han nok et noe mer teoretisk utgangspunkt når det gjelder ting som innvandring og islamisering. Jeg mistenker at han ikke har noen barn som nekter å ha skinke i matpakken eller får halal-mat på skolen, ei heller bor han på Oslos østkant og planlegger flytting til områder hvor barna hans kan ha en mulighet til å vokse opp som en del av de liberale holdningene han selv smykker seg med.

Når han ber de konservative avblåse kulturkrigen så fremstår ikke Rotevatn med tilstrekkelig tyngde. Tvertimot fremstår lederen av Unge Venstre som en person som ikke engang forstår at han er en lettvekter.

Kilder:
www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/31538/Roostami-Master.pdf?sequence=2
www.aftenposten.no/meninger/Avlys-kulturkrigen-7082013.html
www.ungevenstre.no
sveinung.ungevenstre.no/
no.wikipedia.org/wiki/Sveinung_Rotevatn