Sakset/Fra hofta

Kineserne er fortsatt sure på Norge pga. fredsprisen til Liu Xiaobo, og har holdt Norge utenfor en visumreform som vil gjøre det mindre omstendelig for personer fra 45 land å besøke Kina. Særlig meddelsomme er de ikke i sakens anledning, men en verbal glipp gjør at man skjønner tegningen:

Den kinesiske ambassaden i Oslo har ikke besvart Aftenpostens henvendelser om denne saken, og Wang Qin, en talsperson for kinesisk UD i Beijing, ønsker ikke å svare direkte på spørsmål fra avisen Financial Times om hvorfor Norge er utelatt.

– Men enkelte land er ikke kvalifisert fordi de har et folk eller en regjering som er av lav kvalitet og som oppfører seg dårlig, sier Wang.

Frittalenhet og utvungne relasjoner mellom likeverdige parter — noe av nøkkelen til Vestens suksess — har vel aldri vært kinesernes sterke side, og sett fra deres myndigheters synspunkt er det for galt at norske Untermenschen ikke bøyer seg for den nye stormakten.

Hva skal vi egentlig med en ambassade dertillands? Eller en kinesisk ambassade i Oslo?

Kanskje Wang og andre burde bekymre seg litt mer for kvaliteten på sin egne myndigheter, ikke bare fordi de er korrupte, mafiøse og skaper økonomisk vekst ved å ofre mennesker i sin egen befolkning, hvilket gjør det tvilsomt om de kan regnes som en lojal konkurrent på verdensmarkedet, men også fordi mange av deres rike og oppegående landsmenn for tiden stikker av fra Kina og tar med seg både penger og kompetanse.

Men selvhøytidelighetens akilleshæl har de tydeligvis til hensikt å beholde til evig tid.

 

Aftenposten: Visum til «alle» – bortsett fra nordmenn