Sakset/Fra hofta

Professor Per Fugelli ønsker velkommen 50.000 romfolk til Værøy, Bryne, Montebello og Tana uten å spørre folk på de aktuelle stedene. Dette er jo helt i tråd med dagens styringstradisjon her til lands, men ikke nødvendig siden Norge er med i EØS. Denne avtalen gjør at så mange som romfolk som vil, kan komme til Norge fra et EU-land som Romania, noe som også vil bli enklere når landet trer inn i Schengen-samarbeidet.

Med et registrert arbeidsforhold som varer minst 14 dager, kan de også kreve trygd og kommunal bolig. Og det synes merkelig at Fugelli ikke skulle vite det, en professor som er blitt kalt en intellektuell råk i det frosne nord og som i 1994 gikk ut og advarte mot at norsk EU-medlemskap ville skade folkehelsa. Nå er betegnelsen «intellektuell» ingen garanti for kunnskap og innsikt. Fugelli er et strålende eksempel på det når han i en kronikk i VG 19. november sammenligner utsendelse av romfolk, som ikke fyller reglene for arbeidsopphold i EØS-land, med utsendelsen av norske jøder til nazistiske utryddelsesleire under krigen.

Fugelli som i sin framtoning med hvit skjorte og flue kan minne om en livstilsnarr fra borgerskapet i Førkrigs-Norge, har i årevis vært en iherdig dyrker av det folkelige og livsstilsliberalisme. For ham er heltene de «enkle menneskene», de som lever i strid med den borgerlige elitens leveregler, slankekurer og vinmåltider. Drikk og røyk!, er oppfordringen fra professoren som har gått i selvvalgt diaspora på Grønland i Oslo for å komme bort fra Oslos vestkant. For på østkanten kan han spionere på en gammel sigøyner som sitter med tiggerkoppen sin og leser Bibelen, en fattig sigøyner som driver med papirarbeid liksom han selv og den norske meningseliten forøvrig. Men Fugellis papirarbeid strekker seg litt lenger enn til vanlig meningsproduksjon. I tillegg har han i årenes løp skrevet ut atskillige resepter til dem som han har oppfordret til å leve i brudd med de borgerlige levereglene.

Med en papirarbeidende tigger på Grønland opplever Fugelli en solidariet som grenser til identifikasjon, og han skriver: «Jeg kunne vært ham. Han kunne vært meg.— Vi lever i tilfeldighetens rike». For alle med basiskunnskaper i vanlig vett er sannheten at Fugelli enten må være Fugelli eller ikke noen i det hele tatt, så fremt Fugelli ikke tror på sjelevandring.

Fugelli vil ha ha flere romfolk til Norge for å få mer flamenco i landet. En hyggelig tanke, men da må han be sigøynere fra Spania på besøk. Den borgelige «immanenskritiker» Fugelli burde vel heller starte med å be sitt annet jeg, den Bibel-lesende tiggeren, på kaffe og mat, hvorfor ikke en hybel, slik at professoren får bedre kontakt med det multikulturelle Norge på Grønland. For jeg har vanskelig for å se Fugelli samle seg multikulturell erfaring sammen med khat-tyggende somaliere på kafeene i strøket eller med slitne norske drankere på billige ølsteder som fungerer som hvitvaskingssentraler for svarte penger fra våre nye landsmenn.

 

VG fant ikke plass til Folgerøs innlegg, uten i sterkt amputert form.