Sakset/Fra hofta

Ruth Maier, født 10. november 1920 i Wien, Østerrike, drept i Auschwitz-Birkenau i Polen den 1. desember 1942, klarte i første omgang å komme seg til Norge høsten 1938.

Hennes siste adresse her var Hospits for unge piker i Dalsbergstien 3 i Oslo. Hun flyttet inn der i begynnelsen av september 1942. Den 26. november ble hun hentet av nazistene og deres kollaboratører, og samme dag sendt til Stettin (Szczecin i det nåværende Polen), for derfra å fraktes med tog til Birkenau (polsk Brzezinska) — der Vernichtungslager.

Hennes grav er, som Paul Celan sier i sitt rystende dikt «Todesfuge», in den Wolken da liegt man nicht eng.

Minnet om henne er bevart i hennes egne notater, brev, tegninger og bilder, som presentert i Jan Erik Volds Ruth Maiers dagbok (Oslo 2007), en Vigeland-skulptur hun sto modell for, og en minneplakett på fortauet foran det som en gang populært ble kalt Englehjemmet.

Det er ytret ønsker om at norske ofre for Ha-Schoah bør minnes med plass- eller gatenavn. Foran Dalsbergstien 3, på den andre siden av gaten, er det faktisk en antydning til en plass, med benker og trær. Den har foreløpig intet navn. Og hvilket navn den bør få, er forsiktigvis antydet her.