Minnemarkeringen for den største deportasjonen av jøder fra Norge finner sted i Oslo rådhus 24. november. I år er det 80 år siden skipet Donau forlot Oslo.

26. november for 80 år siden forlot skipet D/S Donau utstikker 1 nedenfor Akershus festning i Oslo. Om bord var 529 jøder som ble sendt til nazistenes største konsentrasjonsleir Auschwitz-Birkenau i Polen. Bare ni av dem kom tilbake i live.

I samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Jødisk Museum Oslo arrangerer HL-senteret en stor minnemarkering i Oslo rådhus torsdag 24. november ettersom selve dagen i år faller på en lørdag, som er forbeholdt sabbaten.

– Det har vært viktig for oss som er arrangører, både å minnes for ikke å glemme, og også formidle noe om den jødiske kulturen og hvordan det har gått med jødene etter andre verdenskrig. Under minnemarkeringen vil minnekultur, historie og jødenes situasjon i dag tematiseres, sier direktør Guri Hjeltnes ved Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

Det vil blant annet bli musikk, ballett, samtale på scenen, taler og andre kunstneriske innslag. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og rabbiner Michael Melchior er blant dem som skal holde tale. Under minnemarkeringen i 2012 kom daværende statsminister Jens Stoltenberg med en beklagelse overfor jødene fra Norge.

– Vi håper det blir en fin markering. Over 700 deltar. Dette er en nasjonal minnemarkering som er viktig for mange, sier Hjeltnes.

Nasjonalt minne

Da jødene kom til utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau 1. desember 1942, ble unge menn som vaktselskapet definerte som arbeidsdyktige, tatt inn som slavearbeidere. Kvinner, barn og eldre ble sendt rett inn i gasskammeret.

– Det er den største deportasjonen av jøder fra Norge som har skjedd. 1. desember 1942 er dagen flest nordmenn ble drept under andre verdenskrig. Det er det få som vet, sier historiker og faglig leder Mads Tangestuen ved Jødisk Museum i Oslo.

Han håper at 26. november skal bli en av de datoene samfunnet forbinder med andre verdenskrig og norsk historie.

– Jeg tror det er få som fester datoen til en spesiell hendelse på samme måte som 9. april og 8. mai. Da vi startet å markere 26. november, ønsket vi at dette skulle bli en dato folk forbinder med massedeportasjonen. Det at jøder ble sendt ut av landet og drept på grusomt vis, mener jeg fortjener å bli en del av et nasjonalt minne, sier Tangestuen.

Mer kunnskap

I år la kronprinsesse Mette-Marit ned de siste snublesteinene ved Akershus festning. Snublesteiner er minnesmerker for jødiske ofre for holocaust. Hver stein representerer et enkeltmenneske og sier noe om blant annet navn, fødselsår og dødsdato. Til sammen er det 757 snublesteiner plassert over hele landet.

Det var den tyske kunstneren Gunter Demnig som startet minnemarkeringsprosjektet. Jødisk Museum i Oslo brakte prosjektet til Norge.

– Vi startet å legge ned steinene i 2010, og i år la vi ned den siste. Det har tatt oss tolv år. Jeg tror steinene gjør det lettere å knytte hendelsen til at dette er noe som skjedde i Norge, og ikke langt borte, sier Tangestuen.

– Det er mye som har skjedd med vår kunnskap om holocaust de siste 20 årene. Kunnskapen om denne dagen og deportasjonene har økt. Etter mange års arbeid er interessen for holocaust blitt meget stor i Norge, sier Hjeltnes.

Et symbol

Til sammen ble 773 jøder fraktet fra Norge med de tre skipene Donau, Monte Rosa og Gotenland. Bare 38 av jødene overlevde. Donau har blitt stående som et symbol på forsøket på å tilintetgjøre jøder fra Norge.

Skipet Monte Rosa dro samme dag som Donau ut Oslofjorden med 26 jøder om bord.

16. januar 1945 ble Donau senket utenfor Drøbak etter at de tidsinnstilte sprengladningene som de norske sabotørene Max Manus og Roy Nielsen satte under skipet vannlinje, gikk av. Skipet ble stående med baugen i været og mer enn halve skroget ble liggende under vann. I 1952 ble skipet hevet og hogd i Bremerhaven.

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag her.

 

Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.