Sakset/Fra hofta

Åshild Ulstrup (78) tilhører generasjonen av NRK-journalister som vil bli husket for sitt dempede, men innstendige engasjement, for grundighet og utholdenhet. Hennes intervjuer med mennesker landet over er perler. Det finnes mange store personligheter der ute som er langt mer interessante enn kjendisene.

Dette er det egentlige Norge og folk vet det. Nå blir mange av dem gamle. Hva slags fremtid går de imøte? hvordan blir det å være gammel i dette landet?

Offisielt fremstilles store visjoner: samhandlingsreformer lover at alle skal få personlig hjemmepleie innen 2016. Er dette realistisk? Er det noe i utviklingen som tilsier at det går den veien?

Ulstrup forteller om en helt annen virkelighet i kommunene:

 

Vi får stadig rapportar frå både sjukehus og sjukeheimar om nedskjeringar og slitasje på legar og pleiarar. Så kor skal dei koma ifrå alle desse som nå skal gje oss medinsk og etisk forsvarleg hjelp i heimekommunen? I det siste har fokus vore på sjukehusa. Lege- og pleiarmangelen på sjukeheimane er heller ikkje av ny dato!

Styraren si liste

Paul Grøndahl hadde legepraksis i Nord Aurdal og hadde i alle år hatt tre dagar i veka til pasientane på sjukeheimen. Då eg intervjua han, hadde han nett fått høyra at han heretter skulle redusera til ein dag i veka og kun gå til pasientane styraren hadde tatt ut. Det uroa den gamle doktoren. For mens han den eine dagen var der, var han likevel innom for å helsa på gamle jente. Mange som ikkje stod på styraren si liste, trong akutt hjelp.

Då tanta mi låg for døden for tre år sidan, var ho ein av dei første som fekk smertelindring med morfin. Pleiaren ringde sjukeheimslegen for å be om hjelp til å auka dosen. Det hadde han ikkje tid til. Og kor er fastlegen i bildet når pasienten kjem til sjukeheimen og ikkje sjølv hugsar medisinene sine? Etter tre månader på sjukeheimen hadde ei veninne av meg med altzheimer ikkje fått medisinen sin for det låge stoffskiftet.

Bekymra for pasientar

Overlege ved geriatrisk avdeling på Ullevål universitetssykehus, Torgeir Bruun Wyller, bekymrar seg òg over kva som vil skje med denne pasientgruppa etter den nye reforma.

Gamle pasientar med diffuse symptom har ofte heilt andre symptom enn yngre, seier han. Noko som kan føra til at desse kan havna på sjukeheim utan å bli grundig undersøkt og koma til å døy tidlegare enn dei skulle.

Eit slikt tilfelle var 88-åringen som nyleg døydde på Florida sykehjem i Bergen. I ein heil månad hadde han lege på sjukeheimen uten å ha fått medisinsk behandling. Ingen hadde fått med seg at han leid av diabetes, endå det stod i journalen. Eldre blir utrygge. Og korleis blir kvardagen for den mest engasjerte og kompetente hjelparen?

Sammenhold disse beskrivelsene med planene om å bygge et nytt gigantsykehus i Oslo og nedleggelse av dagens Ullevål. Dette presenteres før i det hele tatt OUS, Oslo universitetssykehus, sammenslåingen av Riksen, Ullevål og Aker. fungerer. Noen ser ut til å ha gått fullstendig fra vettet.

Dette trekket gjenkjennes også fra andre områder hvor fasade, planer teller mer enn virkeligheten. De to ser ut til å leve separate liv. I virkeligheten er det: diffrensiering, segregering, privatisering, knapphet og innsparing, og stadig flere utgifter som veltes over på brukerne.

Politikk er blitt et kynisk spill. Er det Ullevåls unike beliggenhet og verdi på eiendomsmarkedet som lurer i kulissene?

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alder-er-ingen-diagnose-7030280.html