Nytt

Thorbjørn Jagland gir to helt forskjellige begrunnelser for fredsprisen til EU. Den ene er anerkjennelse av en historisk innsats, bidrag til fred og forsoning, eksemplifisert ved Frankrike/Tyskland, demokratisering av de søreuropeiske diktaturer, Portugal, Spania, Hellas, innlemmelsen av østeuropeiske land etter murens fall, og nå integrering av land på Balkan.

Men Jagland sa også noe helt annet: at ekstremisme og nasjonalisme igjen truer Europa. Fredsprisen skal derfor tjene som en advarsel om hva som kan gå tapt hvis EUs går i oppløsning.

Jagland/Nobelkomiteen bruker dermed prisens prestisje og kaster den inn for å påvirke utviklingen. Det er en helt annet begrunnelse enn den første, historiske. Det er å bruke prisen som et politisk aktivum.

Dette er velkjente Jagland-tanker, som han hyppig fremfører på vegne av Europarådet. Men det er å ville gripe inn i den politiske utviklingen som aktør. Hvem er det Jagland advarer mot? Det er sikkert Gyllent daggry i Hellas og Jobbik i Ungarn. Er det også Nasjonal Front med 17,8 prosent av stemmene i Frankrike, er det Sannfinnene med 20 prosent eller Sverigedemokratene som er på vei mot 10 %? Jagland har ytret seg på en måte som gir grunn til å tro at svaret er ja.

Dette er Jaglands Janus-ansikt: Hensikten er god, men dømmekraften er dårlig.

Advarselen om hva som kan gå tapt hvis EU disintegrerer, er samtidig et ja til ytterligere integrering, som bare kan bety en politisk og økonomisk union. Det er et politisk standpunkt som neglisjerer folkemeningen i store deler av Europa. Det finnes ikke demokratisk dekning for en slik union.

En annen innvending som til dels slår bena under advarselen mot ekstremisme: Hvis EU disintegrerer, er det ikke fordi unionen er truet av politiske krefter utenfra. Det er fordi EU svekkes innenfra, av sine egne innebygde motsetninger. Dette er ganske elementært.

Som Jagland en gang sa: Vi satte foten ned og sto på den.

Les også

-
-
-
-
-