Nytt

FNs Menneskerettighetsråd har vedtatt en ny resolusjon som skal fremme menneskerettigheter gjennom «tradisjonelle verdier». Den nye resolusjonen definerer imidlertid ikke de aktuelle verdiene, som dermed kan tolkes fritt. Eksperter og en rekke vestlige FN-representanter frykter at FN-resolusjonen kan brukes til å legitimere brudd på andre menneskerettigheter.

Resolusjonen, som ble vedtatt 27. september etter press fra bla Russland og støtte fra en rekke ikke-vestlige land, fremmhever «familiens viktige rolle» og oppfordrer til «en bedre forståelse av menneskehetens tradisjonelle verdier». Barnebruder, æresdrap og kjønnslemlestelse av kvinner kan dermed forsvares som tradisjonelle verdier i de landene som praktiserer dette.

Sjefjurist i den liberale tenketanken Center for politiske studier (Cepos), Jacob Mchangama, gjør oppmerksom på at man ikke kan snakke om tradisjonelle verdier uten å sette det i en kulturell og nasjonal kontekst. Resolusjonens manglende presisering av «tradisjonelle verdier» åpner dermed muligheter for tolkning og misbruk.

– Alt etter hvordan man tolker tradisjonelle verdier, kan Egypt eller Saudi-Arabia si at i deres land er islam en tradisjonell verdi, og derfor behøver de ikke tillate religiøse minoriteter, sier Mchangama til avisen Information.

Bare 15 medlemsland i FN stemte mot resolusjonen, hvorav alle var vestlige bortsett fra Botswana, Costa Rica og Mauritius. USA begrunner sitt nei med «de universelle menneskerettighetene kan bli underminert i tilfeller hvor tradisjonelle verdier spiller inn».

Ifølge ambassadør Eileen Chamberlain Donahoe kan enhver, der tilhører en minoritet komme til at mærke konsekvenserne, hvis de universelle menneskerettigheder ikke bliver overholdt.

»Det er især de sårbare, såsom unge piger, der kan risikere at blive udsat for omskæring, vi er bekymrede for,« skriver hun.

Også den norske regjeringen er bekymret for at den manglende definisjonen av «tradisjonelle verdier» vil underminere internasjonale menneskerettigheter:

Den norske repræsentant i FN’s Menneskerettighedsråd mener ikke, at resolutionen anerkender, at traditionelle værdier ofte har været misbrugt til at retfærdiggøre diskrimination og overtrædelse af menneskerettighederne.

»Vores regering er meget bekymret for, at de udefinerede ’traditionelle værdier’ kommer til at underminere de normer yderligere, som de internationale menneskerettigheder værner om, frem for at fremme dem,« siger den norske repræsentant for FN’s Menneskerettighedsråd.

Russland og en rekke ikke-vestlige land sørget imidlertid for flertall for den omstridte resolusjonen i Menneskerettighetsrådet. Bekymringsfullt, sier Stuart Halford, Advocacy Advisor i ngo’en Sexual Rights Initiative i Geneve, som at Russlands langsiktige dagsorden er å kunne rettferdiggjøre overtredelser av menneskerettighetene:

»Formentlig vil Rusland bruge resolutionen til at fremføre et stærkt argument om, at traditionelle værdier er vigtigere end menneskerettighederne,« siger Stuart Halford.

Mchangama ser FN-resolutionen som et uttrykk for at de landene som stemte for ønsker å fjerne seg fra en vestlige oppfattelse av menneskerettighetene og gjøre det vanskeligere å kritisere land som begår menneskerettighetsbrudd. – Deres mål er å få fokus vekk fra de klassiske frihetsrettigehtene, mener han.

Den oppfatningen deles av seniorforsker i Human Rights Watch i Moskva, Tanya Lockshina:

Hun mener, at Rusland forsøger at sætte en debat i gang i det internationale samfund omkring gyldigheden af menneskerettighederne. Hun tror især, at det drejer sig om, at Rusland vil forsøge at påvirke og ændre debatten om, at homoseksuelle er beskyttet af menneskerettighederne.

»Det er et forsøg på at få international blåstempling af homofobiske initiativer og at alliere sig med andre lande, som også diskriminerer homoseksuelle,« siger Tanya Lockshina.

Ifølge hende er det særligt de homoseksuelle, der vil bliver ramt, og netop den gruppe er årsagen til, at Rusland har gennemtvunget resolutionen. Russisk lovgivning forbyder homoseksuel propaganda i ni provinser indtil videre. Propagandaen kan bestå i petitesser, som at gå med en T-shirt med en regnbue. Straffen er minimum en bøde og kan give op til 15 dages administrativ detention.

»Det vægtigste argument, vi har i modkampen mod diskrimination, er netop, at de overtræder menneskerettighederne. Det er derfor, at Rusland prøver at udfordre, at man ifølge menneskerettighederne skal kunne nyde beskyttelse som homoseksuel,« siger Tanya Lockshina.

Det danske Institut for Menneskerettigheder er også kritiske til resolusjonen, som de mener representerer en bekymringsfull tendens:

»Den forekommer ubalanceret, fordi den ikke siger noget om de negative aspekter af ’traditionelle værdier’, eller om hvordan disse ofte bruges som påskud for krænkelser af menneskerettigheder. Netop manglen på præcision åbner op for muligt misbrug,« siger Fergus Kerrigan, der er leder af retssikkerhedsprogrammet ved Institut for Menneskerettigheder. Han mener, at resolutionen repræsenterer en tendens, som bør være under konstant overvågning.

»Ud over homo- og biseksuelle og transpersoner, bør kvinder i mange samfund være på vagt over for de tendenser. FN’s Særlige Rapport om Vold mod Kvinder beretter ofte om, hvordan tradition og kultur misbruges som forsvar for undertrykkende mønstre og magtstrukturer,« siger han. Det er der enighed om blandt dem, som Information har talt med.

Ettersom arabiske land sammen med flere tredjeverdensland har oppnådd suverent flertall i FN har oppslutningen om vestlige frihetsbegreper og prinsipper for menneskerettigheter vært avtagende. Allerede i 2008 kartla European Council on Foreign Relations (ECFR) utviklingen i FN, hvor vestlige land og/eller EU-land taper avstemning etter avstemning:

Ved å avlese avstemningsmønsteret i FNs generalforsamling og dens mange underavdelinger, mente ECFR å kunne dokumentere at Vesten innflytelse på de verdinormene som bør prege verden er i ferd med å bli avløst av andre verdensdelers oppfating av samme. I 1998 støttet 72 prosent av FN’s medlemsland den europeiske menneskerettspolitikken, mens det i dag kun er 48 prosent som støtter EU-landene. Dette gjelder først og fremst menneskerettighetene som er nedfelt i FNs egen Menneskerettighetserklæring, som man i størstedelen av verden har et ganske annet syn på. Det har derfor vært tilnærmet umulig å få vedtatt resolusjoner om forholdene i for eksempel Burma, Zimbabwe og Darfur.

Også i FNs Menneskerettighetsråd har land som ikke selv følger de samme menneskerettighetene flertall. Rådet domineres hovedsakelig av arabiske/muslimske land under ledelse av Organisasjonen av islamske stater (OIC), med støtte fra afrikanske land. Denne alliansen kalles G77 og består i dag av 130 land, hvilket utgjør en klar majoritet i FN. Av de 130 landene er 57 også medlemmer av OIC. I 2009 ga G77-gruppen formannskapet til Sudan, hvis president Omar Hassan al-Bashir var tiltalt av Den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten på bakgrunn av regimets daværende overgrep mot befolkningen i Darfur.

Information: FN giver grønt lys for undertrykkelse af minoriteter