Nytt

Da den italienske staten i fjor startet sin opptrapping av arbeidet med avsløring av skattesnyteri med sikte på å bedre budsjettbalansen, hørte man i begynnelsen om en og annen brevbombe, men ikke mer enn det som lenge har vært regnet som business as usual i Italia, hvor man noen tiår i forveien hadde lært seg å leve på et slags vis med terrorisme på langt større skala.

I det siste har det imidlertid vært en god del tettere mellom meldingene av denne typen. I natt ble det kastet to Molotov-cocktails mot kontorene til trygdeavgifts- og skatteinnkrevningsetaten Equitalia i den toscanske provinshovedstaden Livorno. For noen dager siden ble det rettet to bombetrusler mot ligningskontoret og Equitalia i Genova. Og i forrige uke tok en 54 år gammel forretningmann et gissel, som etter flere timer heldigvis kom uskadd fra det hele, ved ligningskontoret i Romano di Lombardia i den nord-italienske provinsen Bergamo. Trusler er også blitt rettet til arbeidsgiverforeninger som Confindustria, som omtrent tilsvarer NHO i Norge.

Dette skjer samtidig som regjeringen og partene i arbeidslivet drøfter om arbeidsmarkedet kan gjøres mer dynamisk ved hjelp av et noe svakere oppsigelsesvern, ideer som tidligere har fått de røde brigadene til å ta livet av personer som har utredet disse spørsmålene — Massimo D’Antona i 1999 og Marco Biagi i 2002.


Massino D’Antona

De økonomiske problemene har hittil resultert i det som kan se ut som en selvmordsbølge blant italienere som enten er blitt oppsagt eller har sett egne bedrifter gå under, selv om en nylig artikkel i kommentaravisen Il Foglio trekker i sterk tvil hvorvidt en statistisk signifikant økning i økonomisk motiverte selvmord virkelig lar seg påvise.

Men nå ser problemene altså ut til å ha gitt en noe økt risiko for terrorisme og sosial uro, og aksjoner av de nevnte typene kan tolkes som en protest mot innstramningspolitikken på nasjonal og europeisk skala. Det er vanskelig å vurdere faren for eskalering, men noe slikt ville være et av de italienske og europeiske myndighetenes verste mareritt.

Det bidrar heller ikke til å roe klimaet at Roberto Adinolfi, direktøren for kjerneteknologibedriften Ansaldo Nucleare, den 7. mai ble utsatt for et attentatforsøk av anarkistgruppen Federazione Anarchica Informale, som heldigvis bare fikk skutt ham i benet.

For selv om dette siste ser ut til å være et angrep motivert av ekstrem miljøvernideologi snarere enn av økonomiske grunner, i likhet med en brevbombe de sendte til Swissnuclear i fjor, stod den samme gruppen bak brevbomben som i desember skadet Equitalias øverste sjef Marco Cuccagna.

 

(Adinolfi er ikke lederen for et kjernefysisk kraftanlegg, som NTB og NRK feilaktig skriver. Italia avviklet forøvrig kjernekraften i 1990 etter en folkeavstemning i 1987, året etter Tsjernobyl-ulykken, en beslutning som dessuten ble stadfestet i en folkeavstemning i fjor. Men italiensk kjernefysisk kompetanse selges fortsatt til utlandet, blant annet rett over grensen til Frankrike.)