Sakset/Fra hofta

Hans Rotmo, en såkalt trønderrocker, har klart å skrive en låt som har fått endel av hans beundrere til å sette fra seg rødvinsglasset.

Rotmo har solid kredibilitet ute på venstresiden takket være en slags kombinasjon av blodærlig bygderølp med en folkelig gammelmarxisme. Tidligere har Rotmo øst sin satire over helvete («Helvete»), slåssing på bygda («Daling og Guling») og lokalkapitalister («Høvlerivisa»). Og dette er bare krusningene på overflaten på en karriere som går over 14 plater siden starten i 1974.

Men så skrev Rotmo låten «Vi fra andre» hvor han i motsettning til de 200 første låtene han har skrevet ikke harselerer med rølp, bygdeliv eller «makta» i alle dens former, men tar opp innvandrere og noen mindre heldige tradisjoner.

Han burde jo visst at dette ville få reaksjoner, ikke minst fra landets smaksdommere.

– Kristian Seltun, teatersjef ved Trøndelag Teater, sier Hans Rotmo vil ha større hell med å selge ideene sine til teatre i Ungarn enn til Trøndelag Teater. Seltun mener Norge er mer opptatt av å bevare ytringsfriheten enn å bekjempe diskriminering. Det skulle vært interesant å vite om Seltun selv skjønner ironien ved at han setter verdiene ytringsfrihet og bekjempelse av diskriminering opp mot hverandre. Hvordan er det mulig å bekjempe diskriminering uten ytringsfrihet? Den eneste måten det regnestykket kan gå opp på er hvis yttringsfriheten bare er forbeholdt noen grupperinger eller noen meninger. Men nettopp det ville kanskje vært nettopp – diskriminerende?

– Vidar Kvalshaug uttrykte i en artikkel sin skuffelse over at satire og ironi ikke er lett å forstå, men åpner for at Rotmo bare har dummet seg ut. Når Rotmo deretter står oppreist i stormen og forsvarer sangen sin så tilter Kvalshaug så langt over at han prøver å utdefinere Rotmo fra trønderrocken, argumenterer for ytterligere sentralisering av Norge for å nedlegge lokalsamfunn som tydligvis produserer slike som Rotmo og oppfordrer Åge Alexandersen til å ta stilling til Rotmo. Åge gadd selvsagt ikke å bry seg.

– Dagfinn Nordbø, tekstforfatter, viser til at «det problematiske med Rotmos forsøksvise satire her, er at han bryter budet om at satiren skal adressere øvrigheten og de mektige i samfunnet, og isteden banker løs på en hel folkegruppe av gangen.»
Nordbø er faktisk den som klarest beskriver den såkalte forbrytelse som Rotmo har begått – at satire kun skal ramme de grupper i samfunnet som venstresiden ikke liker. Dette er et sjeldent godt eksempel på hvilken definisjonsmakt 68-erne i Norge har hatt, og hvilket verdenssyn de fremdeles går rundt med. Nordbøs innlegg er ellers nærmest et skoleeksempel på nedsabling da han i tur og orden angriper Rotmos tekstskvalitet, humorforståelse, mangel på hjertevarme og timing. Forklaringer på Rotmos låttekst inkluderer drypp, sprit-fylla, alder, opportunisme og lobotomering.

Uansett hva en synes om trøndere, rock eller trønderrock – den dagen verdens visesangere må levere inn sangtekstene sine til Norges kulturpaver for godkjennelse er landet blitt et trist sted.

Kilder:
www.aftenposten.no/kultur/–Uaktuelt-a-samarbeide-med-Rotmo-na-6820884.html
www.aftenposten.no/meninger/Det-er-na-vi-trenger-deg_-Age-6820971.html
www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10065697