Nytt

Det som har kommet frem om Anders Behring Breiviks ideologi så langt, spriker i alle retninger. Kommentatorene må vokte seg for ikke å overtolke og lage en mer helhetlig ideologi ut av det enn det er grunnlag for, sier Jan Oskar Engene, førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, til forskning.no

Det er en meget skarp observasjon. Breivik har ikke overbevist som ideologi i rettssakens første uke. Til å ha laget et kompendium på 1800 sider er det spinkelt det han har kommet med.

Det virker nærmest som hans innhenting av informasjon er overflatisk. Han gir flere ganger uttrykk for at militante nasjonalister i Europa må kopiere al Qaida. Han gir flere eksempler på hva han har lånt av jihadistene, som martyrgave og selvmordsaksjoner. Men så sier han at al Qaida oppsto etter 9/11, og det er merkelig, for det er allment kjent at al Qaida sto bak de voldsommene bombingene av amerikanske ambassader i Dar es salaam og Nairobi i 1998. Det er heller ikke riktig som Brevik sier at selv islamister ble skremt av 9/11. Tvertom var det betydelig sympati for terroren.

Da Brevik skulle gi eksempler på forløpere nevnte han Erik Blücher, Jonny Olsen, og Arne Myrdal, ikke akkurat folk med publikumsappell.

Det er noe tillært over ordene Breivik bruker, som ordet revolusjonær. Han opererer med tre kategorier som han håper å kunne forene: nasjonalsosialister (selv on han mener nazismen er historisk kompromittert), militante nasjonalister som ham selv og konservative kristne.

Dette virker abstrakt og uten kontakt med virkeligheten. Hvilke konservative kristne er det som vil ha med de to foregående å gjøre?

Likevel bruker kommentatorene hyppig ord som høyreekstrem, fascistisk om Breivik og later som om de samme tankene har mange tilhengere rundt om i Europa.

Engene mener det kan lage likheter og sammenhenger hvor ingen er.

Ekspertene som skal kommentere Breiviks uttalelser har en vanskelig oppgave, påpeker Engene.

Kan overtolke

Han mener at man må vokte seg for å legge for mye vekt på detaljer i det som framstår som en retorikk i stor grad basert på klipp-og-lim.

– Det virker lite genuint. Jeg frykter at det er vi kommentatorer som produserer en raffinert versjon av ideologien som er mer sammenhengende enn det som kommer fram i hans egne forklaringer, sier Engene til forskning.no.

– Vi skal vokte oss litt så vi ikke ender opp som de som produserer den konsekvente ideologien som Breivik selv ikke greier å produsere, legger han til.

For Engene er det åpent spørsmål om vi ettersom saken utvikler seg kommer nærmere én ideologi som er førende for Breivik, eller om forestillingsverdenen til Breivik i stedet endrer seg i takt med hva omverdenen sier om ham.

Et annet påfallende trekk ved første uke var at Breivik ikke kunne nevne en bok som hadde påvirket ham.

I retten onsdag ble Breivik bedt om å gi eksempler hva han har lest som har vært viktig for hans ideologiske endring. Han nølte, og kunne ikke gi noen eksempler på bestemte forfattere.

Tema var økonomi og markedsføring. Breivik sa han hadde lest ti e-bøker om tema, men kunne ikke huske tittelen på en eneste en.

Frykter at eksperter overtolker Breivik
I Oslo tingrett har Anders Behring Breivik gitt ideologiske referanser som spriker i alle retninger. Kommentatorene kan bli de som produserer en helhetlig ideologi ut av det, advarer UiB-forsker.