22/7

Førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Jan Oskar Engene sa i april til forskning.no at kommentatorene måtte passe seg for ikke å lage en mer rasjonell og konsistent sammenheng av Anders Behring Breiviks ideologi enn det er dekning for.

Det er en observasjon som ikke er blitt mindre relevant med tiden. Ikke minst fordi dommen så entydig gjør ABB til en representant for en høyreekstrem subkultur. Men hvor typisk er ABB? Det spørsmålet ble ikke stilt.

Engene er blant de få som har påpekt at ABBs ideologiske utsagn er sprikende og overflatiske. Det er vanskelig å få øye på noen klar rød tråd.

Han mener at man må vokte seg for å legge for mye vekt på detaljer i det som framstår som en retorikk i stor grad basert på klipp-og-lim.

– Det virker lite genuint. Jeg frykter at det er vi kommentatorer som produserer en raffinert versjon av ideologien som er mer sammenhengende enn det som kommer fram i hans egne forklaringer, sier Engene til forskning.no.

– Vi skal vokte oss litt så vi ikke ender opp som de som produserer den konsekvente ideologien som Breivik selv ikke greier å produsere, legger han til.

Engene nevner et annet moment, som passer med hva psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim påpekte: ABBs kamelon-aktige natur – han endrer seg i takt med omgivelsene og det han føler er forventet av ham. Han omstiller seg.

For Engene er det åpent spørsmål om vi ettersom saken utvikler seg kommer nærmere én ideologi som er førende for Breivik, eller om forestillingsverdenen til Breivik i stedet endrer seg i takt med hva omverdenen sier om ham.

I retten onsdag ble Breivik bedt om å gi eksempler hva han har lest som har vært viktig for hans ideologiske endring. Han nølte, og kunne ikke gi noen eksempler på bestemte forfattere.

Breiviks grunnsyn

Det Breivik har sagt så langt om sitt grunnsyn gir flere tolkningsmuligheter. Én mulighet er at han har fanget opp hva man forventer at en terrorist skal si.

Ideen om at terroranslag kan tvinge staten til å føre en mer undertrykkende politikk kan være hentet fra venstreorienterte terrorgrupper som Rote Arme Fraktion (RAF) og Røde Brigader i Tyskland og Italia på 1970-tallet.

– Disse gruppene så for seg at terroren ville avsløre statens natur, sier Engene.

Tidligere i uka uttrykte Breivik anerkjennelse for Al Qaidas metoder og sa at de såkalte militante nasjonalistene i Europa har mye å lære av metodene som Al Qaida bruker.

Den selvbestaltede forsvareren av det kristne Europa snakket også om martyrdom på en måte som virket direkte inspirert av terror utført av fundamentalistiske muslimer

Det er således ikke bare klipp og lim i Manifestet, det er også klipp og lim når det gjelder impulser fra andre revolusjonære grupper, Engene har festet seg ved. Hybrid-karakteren til ABB er påfallende og det er vanskelig å få øye på noen kjerne.

Blandingen av impulser fra nåtid og fortid og fra en rekke land gir et spesielt inntrykk.

– Dette gir et egenartet preg. Han argumenter på en slik måte at en lurer på om han er helt med på konsekvensene, sier Engene.

Engene peker på at Breivik da rettssaken startet nektet å anerkjenne tingrettens legitimitet. Sagt på en annen måte mener han at domstolene ikke har rett til å dømme ham.

Dette kan minne om en rekke ulike terrorgruppers strategi.

– Men samtidig følger han ikke opp. Han reiser seg når rettens administrator ber om det. Han greier ikke følge opp på de ansatsene han slenger ut. Skulle han virkelig avvist rettens legitimitet burde han opptrådt på en annen måte, sier Engene.

Frykter at eksperter overtolker Breivik
I Oslo tingrett har Anders Behring Breivik gitt ideologiske referanser som spriker i alle retninger. Kommentatorene kan bli de som produserer en helhetlig ideologi ut av det, advarer UiB-forsker.

Fjordman har skrevet et essay for Frontpagemagazine.com der han tar opp ABBs mange impulser: han siterer en hel rekke personer, og poenget er at han ikke bare roser folk på høyresiden, også i Manifestet viser han at han har latt seg inspirere at jihadister og islamister. Dette bekrefter hva han sa i retten om al Qaida. Men mediene har bare i liten grad reflektert hans «tverrpolitiske» ekstremisme. Feks. sier han at han ikke har noe mot dannelsen av et islamistisk emirat. Ingen andre på den klassiske høyrefløyen ville støtte noe slikt.

Det plasserer ABB i en egen kategori.

Steven Emerson’s Investigative Project on Terrorism (IPT) has analyzed over 1,600 personal names mentioned in Breivik’s manifesto2083 — A European Declaration of Independence. IPT’s research establishes that quite a few conservative writers are mentioned there, but also many liberals and leftists as well as various Christians and Muslims plus numerous historical figures and writers.

All together, the IPT counted 84 names mentioned ten or more times in 2083, encompassing a wide and somewhat unfocused range of different figures and ideologies. Among leftist thinkers, Karl Marx was mentioned 27 times, followed by Theodor Adorno (26), George Lukacs (26), Herbert Marcuse (24), Antonio Gramsci (23), Thomas Hylland Eriksen (21), Colin Barker (20), and Friedrich Nietzsche (10).

Hylland Eriksen may be described as a center-left ideologue in favor of mass immigration, whereas Nietzsche’s complex and controversial ideas defy simple political characterization.

Leftist politicians mentioned in the manifesto include Tony Blair (20 times), Barack Hussein Obama (19), Andrew Neather (15), Javier Solana (12), Romano Prodi (12), and Gordon Brown (11).

Muslims: Anwar Shaaban (48 times), Islam’s founder and prophet Muhammad (36), Osama bin Laden (29), Yasser Arafat (19), the Ottoman Sultan Abdul Hamid (15), Abu Talal al-Qasimy (13), Ahmad Abu Laban (12), Ibn Khaldun (12), Abu Hamid Muhammad al-Ghazali (11), Hasan al-Banna (11), and Sayyid Qutb (11).

Christian figures: Jesus Christ (mentioned 63 times in the text), Pope Urban II (13), Patriarch Nasrallah Sfeir (12), Michael the Syrian (11), and Saint Bernard of Clairvaux (10).

Random historical figures: Charles Martel (53 times), Adolf Hitler (50), Winston Churchill (23), Duke Odo of Aquitaine (21), John III Sobieski (19), Thomas Jefferson (18), Napoleon Bonaparte (17), Sitting Bull (14), and Benjamin Disraeli (10).

Some of the great many writers encountered were Aristotle (25 times), Ivo Andrić (20), William Shakespeare (20), Plato (16), Salman Rushdie (16), George Orwell (12), Wilhelm Reich (12), and Sigmund Freud (11).

The most frequently mentioned individuals in the manifesto are: Bat Ye’or (71), Fjordman (63), Jesus Christ (63), Robert Spencer (54), Charles Martel (53), Shaykh Anwar Shaaban (48), Adolf Hitler (50) and Mohammed (36). The American author Daniel Pipes shares ninth place with the Dutch politician Geert Wilders and the Islamic Jihadist terrorist leader Osama bin Laden, all with 29 mentions, just edging out Karl Marx with 27.

Breivik has been routinely described as “anti-Islamic” in the mainstream press. I was therefore surprised to encounter a significant number of implicitly or explicitly pro-Islamic viewpoints championed in his manifesto. His understanding of “martyrdom” as linked to murder is much more closely tied to a Muslim shahiid, an Arabic term often translated as “martyr” in European languages, than it is to traditional Christian martyrs.

….

One crucial point that Western mass media have frequently failed to highlight is that although Anders Behring Breivik sees Muslims as enemies, he very much views them as enemies to admire and emulate. The terrorist leader Osama bin Laden is mentioned as frequently as he is partly because ABB greatly admired his al-Qaida terror network and wanted to create a European counterpart to it. When Breivik stated this during his trial in 2012, this revelation appeared to take many members of the general public by surprise. That’s because the mass media had not done a good enough job at truthfully and accurately presenting the full contents of the manifesto.

I was not surprised at all, having read the full text myself. It was quite evident from certain parts of the so-called manifesto that Breivik greatly admired the “martyrdom” operations of Jihadist terrorists and wanted to copy key aspects of their methodology and mentality, including their view of terrorism as a political tool. A little bit of the same can be seen with his admiration for organized Marxist ruthlessness, which he also wanted to copy.

..

From page 1,472 until the final page of Breivik’s manifesto are listed “further studies” about assorted militant organizations around the world, revolutions and fourth generation warfare. These include a reading list with references to various works of supposed revolutionary interest, from Michael Bakunin, Eric Hobsbawm, Timothy Garton Ash, Leon Trotsky, Naomi Klein or Vladimir Lenin to Antonio Gramsci, Karl Marx and Friedrich Engels. Among successful militant organizations worthy of study and emulation, Breivik specifically highlighted the Islamic terror organization al-Qaida, due to its superior structural and methodical adaptation.

The Pro-Islamic Aspects of Breivik’s Manifesto