Kommentar

Forsoningen i Kristus er mennes­kehetens smeltepunkt og histori­ens sentralpunkt. Kristi offer på korset er grunnlaget for en ny tid, en ny verden, et nytt folk.

Kristi offer, forsoning og frelse er sakramentalt til stede på alteret når brødet brytes og frelsens kalk løftes. Den Hellige Ånd og Kristi innstiftelsesord fra den første skjærtorsdag gjør brød og vin til Kristi legeme og blod, når celebranten står for al­teret i Kristi sted.

Himmel og jord er forent i brød og vin, fordi himmel og jord er fo­rent i Kristus. Fortid og framtid forenes i den forsoningens nåtid som strømmer imot oss, når vi tar imot Kristi legeme og blod.

Nåden velter mot oss som en ren­nende bekk, som en kilde til nytt liv, som en start på en ny verden, som barndommens trygge sti vi kan gå på, for å finne veien hjem. Frelsen stråler mot oss som en eksplosjon av kraft og styrke og ømhet. Vi blir tatt vare på. Vi tilhører ikke dem som har nok med denne gamle verden. Vi skal hjem.

Vi synliggjør den korsfeste­de Kristus i våre liv ved å gjøre korsets tegn over vår kropp, i Fa­derens og Sønnens og Helligån­dens navn. Vi dufter nåde og luk­ter frelse og er kledd i rettferdig­hetens skrud.

Noen synes vi er ra­re og dumme og skjønner ikke hvorfor vi ikke kan oppføre oss som folk. Flest. Det spiller ingen rol­le. For vi skal hjem.

Noen ber oss om å bli som dem. Det vil vi ikke.

Noen ber oss om å tro litt mindre eller tro litt annerledes, så det glatt glir inn i de tidstypiske tenkemåter og moralkodekser. Men det vil vi ikke. For vi skal hjem.

Og vi skal hjem på en slik måte at forsoningens spor og frel­sens merker blir synlige overalt der vi går. De spor vi setter, skal dufte nå­de. Den vei vi går, skal vise målet. Det liv vi lever, skal lukte Kristus. For at verden skal kunne si, når vi har gått: Her har det vært en flik av himmel.

Påsketekster av Terje Tønnessen
Fra boka: Svak fornemmelse av vår

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-

Les også